– Jeg hå­per at jeg fort­satt er en re­bell

Som skole­jen­te fikk Elisabeth Haarr ka­rak­te­ren «noe godt» (Ng) i hånd­ar­beid. Som 72-åring vil hun fort­satt være re­bell.

Faedrelandsvennen - - KULTUR -

– Huff, jeg ha­tet hånd­ar­beid på sko­len, sier Elisabeth Haarr (72) til Fædre­lands­ven­nen.

Hun har en 50 år lang li­den­skap for tekstil­hånd­ver­kets his­to­rie. Men fli­den og de stren­ge ram­me­ne hun lær­te på sko­len had­de hun ikke san­sen for – noe som før­te til ka­rak­te­ren Ng – i hånd­ar­beid.

– Jeg hus­ker at vi skul­le sy hvi­te for­klær på sko­len. Argh! Jeg kun­ne ikke for­stå hvor­for vi skul­le sy med bit­te små, usyn­li­ge sting, og hvor­for ikke stin­ge­ne kun­ne sy­nes. Den si­den ved det kvin­ne­li­ge hand­let bare om å være flink, pen og å ha alt på stell. Kjær­lig­he­ten og li­den­ska­pen i kvin­ne­nes tekstil­ar­beid ble ikke lagt vekt på, for­tel­ler Haarr.

NESTOR IN­NEN TEKSTILKUNST

Vi tref­fer tekstil­kunst­ne­ren i Kris­tian­sand Kunst­hall der hun skal vise fram 17 verk fra åre­ne 2008– 2017. Opp­rin­ne­lig er hun fra Ha­mar, men kjær­lig­he­ten før­te hen­ne til Kris­tian­sand hvor hun har hatt til­hold si­den 2003.

Elisabeth Haarr an­ses som en nestor in­nen tekstilkunst, men her i sør er det få som kjen­ner til hen­ne. Det kan skyl­des at hun ikke har hatt no­en ut­stil­ling her si­den 2004, og at in­ter­es­sen for tekstilkunst i lan­det har gått i bølge­da­ler. Si­den slut­ten av 90-tal­let har in­ter­es­sen vært øken­de, og i fjor had­de Haarr en stor ut­stil­ling i Oslo som fikk mye opp­merk­som­het. Der var po­li­tikk og sa­ti­re sen­tra­le tema.

– Det­te er en helt an­nen ut­stil­ling. Det­te er en dame­ut­stil­ling med tan­ke på at jeg har med 13 kjo­ler. Tekstil er noe da­mer har holdt på med si­den ti­de­nes mor­gen, for­tel­ler Haarr.

In­spi­ra­sjo­nen kommer fra hen­nes in­ter­es­se for tekstil­his­to­rie, og sær­lig ull og hver­dags­tekstil.

Elisabeth Haarr star­tet som bilde­ve­ver på 60-tal­let med et ab- strakt og geome­trisk form­språk. På 70-tal­let fikk ar­bei­de­ne hen­nes et mer po­li­tisk bud­skap, og ut­over 80-tal­let be­gyn­te hun å eks­pe­ri­men­te­re mer med uli­ke ma­te­ria­ler.

Etter at Haarr ble pla­get av sli­ta­sje i ar­mer og hen­der, ble hun nødt til å end­re må­ten hun ar­bei­det på. Hun be­gyn­te blant an­net å bro­de­re og male med fing­re­ne.

– Trøb­bel med krop­pen kan være en vond ting, men også en god ting. Det tvin­ger en til å fin­ne på nye må­ter å ut­tryk­ke seg på. Det har vært en for­del for meg. Jeg har ikke blitt stå­en­de stil­le i en tek­nikk. Det har vært gans­ke ut­ford­ren­de og mor­somt, for­tel­ler hun.

– Du har blitt om­talt som gam­mel re­bell. Hva sy­nes du om det?

– Hehe, jeg hå­per at jeg fort­satt

AL­LE FOTO: REI­DAR KOLLSTAD

Elisabeth Haarr vi­ser 17 ar­bei­der fra pe­rio­den 2008–2017 i ut­stil­lin­gen «Gar­de­ro­ben» som åp­ner tors­dag. Her vi­ses også ar­bei­der av Mi­kael Øye Hegnar og Char­lie Ro­berts.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.