– Jeg håper at jeg fortsatt er en rebell
Som skolejente fikk Elisabeth Haarr karakteren «noe godt» (Ng) i håndarbeid. Som 72-åring vil hun fortsatt være rebell.
– Huff, jeg hatet håndarbeid på skolen, sier Elisabeth Haarr (72) til Fædrelandsvennen.
Hun har en 50 år lang lidenskap for tekstilhåndverkets historie. Men fliden og de strenge rammene hun lærte på skolen hadde hun ikke sansen for – noe som førte til karakteren Ng – i håndarbeid.
– Jeg husker at vi skulle sy hvite forklær på skolen. Argh! Jeg kunne ikke forstå hvorfor vi skulle sy med bitte små, usynlige sting, og hvorfor ikke stingene kunne synes. Den siden ved det kvinnelige handlet bare om å være flink, pen og å ha alt på stell. Kjærligheten og lidenskapen i kvinnenes tekstilarbeid ble ikke lagt vekt på, forteller Haarr.
NESTOR INNEN TEKSTILKUNST
Vi treffer tekstilkunstneren i Kristiansand Kunsthall der hun skal vise fram 17 verk fra årene 2008– 2017. Opprinnelig er hun fra Hamar, men kjærligheten førte henne til Kristiansand hvor hun har hatt tilhold siden 2003.
Elisabeth Haarr anses som en nestor innen tekstilkunst, men her i sør er det få som kjenner til henne. Det kan skyldes at hun ikke har hatt noen utstilling her siden 2004, og at interessen for tekstilkunst i landet har gått i bølgedaler. Siden slutten av 90-tallet har interessen vært økende, og i fjor hadde Haarr en stor utstilling i Oslo som fikk mye oppmerksomhet. Der var politikk og satire sentrale tema.
– Dette er en helt annen utstilling. Dette er en dameutstilling med tanke på at jeg har med 13 kjoler. Tekstil er noe damer har holdt på med siden tidenes morgen, forteller Haarr.
Inspirasjonen kommer fra hennes interesse for tekstilhistorie, og særlig ull og hverdagstekstil.
Elisabeth Haarr startet som bildevever på 60-tallet med et ab- strakt og geometrisk formspråk. På 70-tallet fikk arbeidene hennes et mer politisk budskap, og utover 80-tallet begynte hun å eksperimentere mer med ulike materialer.
Etter at Haarr ble plaget av slitasje i armer og hender, ble hun nødt til å endre måten hun arbeidet på. Hun begynte blant annet å brodere og male med fingrene.
– Trøbbel med kroppen kan være en vond ting, men også en god ting. Det tvinger en til å finne på nye måter å uttrykke seg på. Det har vært en fordel for meg. Jeg har ikke blitt stående stille i en teknikk. Det har vært ganske utfordrende og morsomt, forteller hun.
– Du har blitt omtalt som gammel rebell. Hva synes du om det?
– Hehe, jeg håper at jeg fortsatt