Setesdalskultur er verdensarv En slik utmerkelse vil også være viktige argumenter for å styrke kulturarbeidet rundt folkemusikken.
Gode krefter i Setesdal har sørget for at den gamle kulturen rundt folkemusikken kan komme på Unescos liste over immateriell kulturarv. Det vil være en stor seier.
Denne uken ble det kjent at Setesdalskulturen blir Norges kandidat til listen over immaterielle kulturarv hos Unesco. Høsten 2018 skal dette avgjøres av en internasjonal komité eller jury i Paris.
Det hadde vært fantastisk hvis så mye av den gamle kulturarven i Setesdal ble anerkjent og akseptert som noe av verdens viktigste. Men hvorfor ikke? På disse listene er flere sektorer innlemmet og inneholder både kultur og natur og altså – immaterielle verdier som utdanning, vitenskap, kommunikasjon og kultur. Og Norge er med.
På listen over kultur, historie og natur har Norge blant annet Bryggen, Røros, Rjukan og Notodden, Geiranger- og Nærøfjorden og Urnes stavkirke inne i det gode selskap, så vi har bevist at det er mulig å lykkes med å fremheve våre varemerker.
Setesdal har en unik skatt i sitt folkemusikkmiljø. Og som forkjemperne bak denne lanseringen også argumenterer – mye av arven er i daglig bruk og høyst levende. Det er vektige poenger.
Setesdals spelemannslag har regnet ut at en prosent av innbyggerne i Valle, Bygland og Bykle er spiller fele og munnharpe, fem prosent kveder og 15 prosent danser. Og spelemannslaget fikk også med seg Rådet for folkemusikk og folkedans bak søknaden til Kulturdepartmentet som nå har bestemt at dette blir det norske forslaget.
Det er vanskelig å spå hva det konkret vil bety om Setesdals-arven skulle komme inn på listen. Men at det vil styrke vernet og stoltheten rundt miljøet, er det ingen tvil om. En slik utmerkelse vil også være viktige argumenter for å styrke kulturarbeidet rundt folkemusikken, også når det kommer til budsjetter og bevilgninger og ressursene som må settes av til det.
Setesdal er som alle andre bygder og byer i stadig forandring, utsatt for sentralisering og globalisering, og i alt dette ligger det fare for at alle samfunn blir likere hverandre. Vi vet at dialektene oppover i dalen er truet, yngre generasjoner snakker mindre dialekt enn tidligere. Det er på tide med en høynet bevissthet rundt verdien av gammel arv.