Såpe­ope­ra­en i Søg­ne

Det er ikke sik­kert man vil mer­ke gjød­sel­luk­ta fra jor­de­ne i Søg­ne den­ne vår­en. Til det er stan­ken fra råd­hu­set for sterk. Der ski­tes det i eget reir i et tem­po in­gen har sett ma­ken til.

Faedrelandsvennen - - MENING - SJEF­RE­DAK­TØR ei­vind.ljo­stad@fvn.no - 911 69 392

Fore­lø­pig sis­te epi­so­de i se­song 5 av såpe­ope­ra­en ”Søg­ne kom­mu­ne – du tror det ikke før du får se det” ble inn­spilt i Søg­ne Råd­hus for­ri­ge uke. In­gre­di­en­se­ne var som van­lig mis­til­lit, in­ha­bi­li­tet, in­tri­ger, an­svars­fra­skri­vel­se, for­tvil­te an­sat­te og elen­dig le­der­skap.

Det som kjenne­teg­ner en såpe­ope­ra og skil­ler den fra van­li­ge dra­ma, er gans­ke en­kelt at ”alt kan skje” og ”alt er lov”.

De som sty­rer Søg­ne kom­mu­ne, over­går de mest fan­tasi­ful­le ma­nus­for­fat­ter­ne og spil­ler det­te ut med uvir­ke­li­ge sce­ner i ”tea­ter­sa­len” på råd­hu­set.

Råd­mann Kim Høy­er Ho­lum har ho­ved­rol­len i dra­ma­et, og han tvi­hol­der på den. Bak han er det hard kamp om plas­sen i rampe­ly­set.

Råd­man­nen bæ­rer ikke an­sva­ret for si­tua­sjo­nen i Søg­ne ale­ne, men han bæ­rer ho­ved­an­sva­ret. Alle kon­flik­te­ne, alle vars- lings­sa­ke­ne, alle rap­por­te­ne og alle opp­si­gel­se­ne har på en el­ler an­nen måte alle en for­gre­ning inn til råd­man­nen. D en opp­sikts­vek­ken­de meng­den kon­flik­ter som har pre­get Søg­ne kom­mu­ne de sis­te åre­ne, har alle opp­stått et­ter at Kim Høy­er Ho­lum ble råd­mann i 2008.

Han har fått or­den på øko­no­mi­en i kom­mu­nen, men det har blitt uor­den i mye an­net.

Gjen­nom­trek­ken blant de an­sat­te i ad­mi­ni­stra­sjo­nen er sky­høy. Det har slut­tet 24 med­ar­bei­de­re i lø­pet av få år. Det er ikke til å be­gri­pe hvor­dan det er mu­lig. Per­soner som har job­bet der i en år­rek­ke, har for­latt en trygg og god ar­beids­plass og en jobb de har els­ket. De or­ket ikke mer.

Kom­mu­nen har fått 20 vars­lings­sa­ker på fire år. Det tal­let er også vans­ke­lig å be­gri­pe. Man­ge virk­som­he­ter og or­ga­ni­sa­sjo­ner kan opp­le­ve at en vans­ke­lig med­ar­bei­der kan lage bråk og kom­me med uri­me­lig kri­tikk. Men 20 sa­ker på fire år er så dra­ma­tisk at du ikke tren­ger å være psy­ko­log for å for­stå at det ikke er med­ar­bei­der­ne som er pro­ble­met her.

På top­pen av vars­lings­sa­ke­ne lam­mes kom­mu­nen av en dyp split­tel­se mel­lom råd­mann Ho­lum og ord­fø­rer Astrid Hil­de.

Råd­hu­set er pre­get mis­tenk­som­het og bak­snak­king, og det er en mild på­stand å hev­de at grunn­la­get for å lede kom­mu­nen på en ak­sep­ta­bel måte er for­vit­ret. Kon­flikt er blitt det nor­ma­le i Søg­ne kom­mu­ne. Og et­ter kon­flikt kom­mer den onde fet­te­ren: Frykt.

Opp­skrif­ten råd­mann og po­li­ti­ke­re bru­ker for å løse pro­ble­me­ne i Søg­ne kom­mu­ne, er å be om grans­kin­ger. Det har vært fle­re av dis­se de sis­te åre­ne. En­ten kon­klu­de­rer de med at ”in­tet kritikkverdig har fun­net sted”, el­ler, hvis de på­pe­ker kri­tikk­ver­di­ge for­hold, tas det­te ”til etter­ret­ning”. I det sis­te kom­mune­styre­mø­tet skul­le po­li­ti­ker­ne be­hand­le en rap­port fra kon­su­lent­sel­ska­pet De­loit­te. De­res opp­drag had­de vært å un­der­sø­ke sa­ke­ne til to vars­le­re som er or­ga­ni­sert i fag­for­enin­gen Pa­rat. De­loit­te fikk en ram­me på 37,5 ti­mer til å grans­ke ma­te­ri­en – i seg selv en hån mot vars­ler­ne. De­loit­te på­pek­te fle­re gan­ger at det var umu­lig å gi et grun­dig svar med en så knapp tids­ram­me. Det kom­mer også frem i den rappor- ten kon­su­lent­sel­ska­pet har le­vert til kom­mu­nen:

”Det ble pre­si­sert fra De­loit­tes side at opp­dra­gets be­gren­se­de ram­me på 37, 5 ti­mer, sett opp mot vars­lets om­fat­ten­de på­stan­der og do­ku­men­ta­sjon, var for sne­vert til at De­loit­te på en be­tryg­gen­de måte vil­le kun­ne kon­klu­de­re med hen­syn til de fak­tis­ke si­der av var­se­let. Det­te var ut­val­get (les: kom­mu­nen) inn­for­stått med.” D

en kor­te De­loit­te-rap­por­ten kom­mer li­ke­vel med ty­de­lig kri­tikk av råd­man­nen og kom­mu­nen, og an­be­fa­ler vi­de­re grans­king av fle­re for­hold. Det­te ble av­vist av kom­mune­sty­ret. Selv det mest al­vor­li­ge punk­tet som skul­le un­der­sø­kes, på­stan­der om at en av vars­ler­ne ble ut­satt for gjen­gjel­del­se, alt­så ble straf­fet for å ha vars­let, ble av­vist av kom­mune­sty­ret, som noe det ikke var vits i å bru­ke mer tid på.

I Kom­mune­styre­ved­ta­ket he­ter det blant an­net:

Kom­mune­sty­ret kan ikke se at ut­red­nin­gen fra De­loit­te inne­hol­der nye mo­men­ter, men vi­ser ty­de­lig de kjen­te mot­set­nin­ge­ne som er i kom­mu­nen (...). Snakk om god dag mann økse­skaft: Kom­mu­nen ber om en grans­king der de ikke gir grans­ker­ne tid til å grans­ke, for så å av­vise vi­de­re grans­king for­di den grans­kin­gen de ba om ikke brin­ger noe nytt.

For vars­ler­ne må det­te frem­stå om­trent som den­ne be­røm­te Ole Brumm-dia­lo­gen:

«Hvor skal vi gå i dag?», spur­te Kris­tof­fer Ro­bin. Ole Brumm: «In­gen ste­der.»

Og så gikk de dit.

Omskre­vet til Søg­ne kom­mu­ne, ser den­ne dia­lo­gen slik ut:

”Hva vil dere gjø­re med sa­ken min?”, spur­te vars­le­ren. Kom­mune­sty­ret: ”In­gen­ting”

Og så gjor­de de det.

Alt­så in­gen­ting. Bort­sett fra å bort­for­kla­re, krang­le vi­de­re og lete et­ter and­re enn seg selv å leg­ge skyl­da på. Ikke så rart, si­den det vir­ker som de an­svar­li­ge har mer enn nok med å ten­ke på seg selv og sine egne kar­rie­rer. D eler av kom­mune­styre­mø­tet som skul­le be­hand­le De­loit­te-rap­por­ten, gikk nem­lig med til en pa­ro­disk dis­ku­sjon om hvem som had­de el­ler ikke had­de ha­bi­li­tet til å være med på dis­ku­sjo­nen. Dis­ku­sjo­nen end­te med at de tre med mest makt i kom­mu­nen: råd­mann, ord­fø­rer og vara­ord­fø­rer, ble sendt på gan­gen.

Vars­let De­loit­te grans­ket hand­ler om råd­man­nen. Der­for er det na­tur­lig at han er in­ha­bil.

Men hvor­for ble ord­fø­rer og vara­ord­fø­rer er­klært in­ha­bi­le? Det pas­ser inn i såpe­ope­ra-ma­nu­set, men for­melt har in­gen av de to egne in­ter­es­ser i vars­lings­sa­ken som skul­le til­si at de er in­ha­bi­le. Man kan mis­ten­ke kom­mune­sty­ret for å ten­ke at si­den råd­man­nen er i kon­flikt med ord­fø­re­ren, blir det urett­fer­dig at bare han blir sendt på gan­gen. Ut med ord­fø­re­ren også. Og så ser det ut som at vara­ord­fø­rer Ter­kel­sen,

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.