Såpeoperaen i Søgne

Det er ikke sikkert man vil merke gjødsellukta fra jordene i Søgne denne våren. Til det er stanken fra rådhuset for sterk. Der skites det i eget reir i et tempo ingen har sett maken til.

Foreløpig siste episode i sesong 5 av såpeoperaen ”Søgne kommune – du tror det ikke før du får se det” ble innspilt i Søgne Rådhus forrige uke. Ingrediensene var som vanlig mistillit, inhabilitet, intriger, ansvarsfraskrivelse, fortvilte ansatte og elendig lederskap.

Det som kjennetegner en såpeopera og skiller den fra vanlige drama, er ganske enkelt at ”alt kan skje” og ”alt er lov”.

De som styrer Søgne kommune, overgår de mest fantasifulle manusforfatterne og spiller dette ut med uvirkelige scener i ”teatersalen” på rådhuset.

Rådmann Kim Høyer Holum har hovedrollen i dramaet, og han tviholder på den. Bak han er det hard kamp om plassen i rampelyset.

Rådmannen bærer ikke ansvaret for situasjonen i Søgne alene, men han bærer hovedansvaret. Alle konfliktene, alle vars- lingssakene, alle rapportene og alle oppsigelsene har på en eller annen måte alle en forgrening inn til rådmannen. D en oppsiktsvekkende mengden konflikter som har preget Søgne kommune de siste årene, har alle oppstått etter at Kim Høyer Holum ble rådmann i 2008.

Han har fått orden på økonomien i kommunen, men det har blitt uorden i mye annet.

Gjennomtrekken blant de ansatte i administrasjonen er skyhøy. Det har sluttet 24 medarbeidere i løpet av få år. Det er ikke til å begripe hvordan det er mulig. Personer som har jobbet der i en årrekke, har forlatt en trygg og god arbeidsplass og en jobb de har elsket. De orket ikke mer.

Kommunen har fått 20 varslingssaker på fire år. Det tallet er også vanskelig å begripe. Mange virksomheter og organisasjoner kan oppleve at en vanskelig medarbeider kan lage bråk og komme med urimelig kritikk. Men 20 saker på fire år er så dramatisk at du ikke trenger å være psykolog for å forstå at det ikke er medarbeiderne som er problemet her.

På toppen av varslingssakene lammes kommunen av en dyp splittelse mellom rådmann Holum og ordfører Astrid Hilde.

Rådhuset er preget mistenksomhet og baksnakking, og det er en mild påstand å hevde at grunnlaget for å lede kommunen på en akseptabel måte er forvitret. Konflikt er blitt det normale i Søgne kommune. Og etter konflikt kommer den onde fetteren: Frykt.

Oppskriften rådmann og politikere bruker for å løse problemene i Søgne kommune, er å be om granskinger. Det har vært flere av disse de siste årene. Enten konkluderer de med at ”intet kritikkverdig har funnet sted”, eller, hvis de påpeker kritikkverdige forhold, tas dette ”til etterretning”. I det siste kommunestyremøtet skulle politikerne behandle en rapport fra konsulentselskapet Deloitte. Deres oppdrag hadde vært å undersøke sakene til to varslere som er organisert i fagforeningen Parat. Deloitte fikk en ramme på 37,5 timer til å granske materien – i seg selv en hån mot varslerne. Deloitte påpekte flere ganger at det var umulig å gi et grundig svar med en så knapp tidsramme. Det kommer også frem i den rappor- ten konsulentselskapet har levert til kommunen:

”Det ble presisert fra Deloittes side at oppdragets begrensede ramme på 37, 5 timer, sett opp mot varslets omfattende påstander og dokumentasjon, var for snevert til at Deloitte på en betryggende måte ville kunne konkludere med hensyn til de faktiske sider av varselet. Dette var utvalget (les: kommunen) innforstått med.” D

en korte Deloitte-rapporten kommer likevel med tydelig kritikk av rådmannen og kommunen, og anbefaler videre gransking av flere forhold. Dette ble avvist av kommunestyret. Selv det mest alvorlige punktet som skulle undersøkes, påstander om at en av varslerne ble utsatt for gjengjeldelse, altså ble straffet for å ha varslet, ble avvist av kommunestyret, som noe det ikke var vits i å bruke mer tid på.

I Kommunestyrevedtaket heter det blant annet:

Kommunestyret kan ikke se at utredningen fra Deloitte inneholder nye momenter, men viser tydelig de kjente motsetningene som er i kommunen (...). Snakk om god dag mann økseskaft: Kommunen ber om en gransking der de ikke gir granskerne tid til å granske, for så å avvise videre gransking fordi den granskingen de ba om ikke bringer noe nytt.

For varslerne må dette fremstå omtrent som denne berømte Ole Brumm-dialogen:

«Hvor skal vi gå i dag?», spurte Kristoffer Robin. Ole Brumm: «Ingen steder.»

Og så gikk de dit.

Omskrevet til Søgne kommune, ser denne dialogen slik ut:

”Hva vil dere gjøre med saken min?”, spurte varsleren. Kommunestyret: ”Ingenting”

Og så gjorde de det.

Altså ingenting. Bortsett fra å bortforklare, krangle videre og lete etter andre enn seg selv å legge skylda på. Ikke så rart, siden det virker som de ansvarlige har mer enn nok med å tenke på seg selv og sine egne karrierer. D eler av kommunestyremøtet som skulle behandle Deloitte-rapporten, gikk nemlig med til en parodisk diskusjon om hvem som hadde eller ikke hadde habilitet til å være med på diskusjonen. Diskusjonen endte med at de tre med mest makt i kommunen: rådmann, ordfører og varaordfører, ble sendt på gangen.

Varslet Deloitte gransket handler om rådmannen. Derfor er det naturlig at han er inhabil.

Men hvorfor ble ordfører og varaordfører erklært inhabile? Det passer inn i såpeopera-manuset, men formelt har ingen av de to egne interesser i varslingssaken som skulle tilsi at de er inhabile. Man kan mistenke kommunestyret for å tenke at siden rådmannen er i konflikt med ordføreren, blir det urettferdig at bare han blir sendt på gangen. Ut med ordføreren også. Og så ser det ut som at varaordfører Terkelsen,