SEND INN

Faedrelandsvennen - - MENING -

som be­skyl­des for å ha jevn­li­ge, hem­me­li­ge mø­ter med råd­man­nen, også må fra­tre for å iva­re­ta en slags ba­lan­se si­den ord­fø­re­ren ikke får lov til å være til ste­de. For­stå det den som kan.

Kom­mune­sty­ret ved­tok til slutt for­sla­get fra Bernt Lud­vig Da­land (Frp). I prak­sis ber man råd­man­nen ta til seg kri­tik­ken, og for øv­rig prø­ver man å leg­ge sa­ken død.

De førs­te vars­ler­ne har i prak­sis ikke blitt hørt ennå, et­ter to lan­ge år.

Én sak har blitt for­likt før den nåd­de ret­ten.

De sis­te to sa­ke­ne gjel­der folk som fort­satt er an­satt i kom­mu­nen, og det er uvisst om hånd­te­rin­gen av dis­se sa­ke­ne hav­ner i ret­ten el­ler kan av­slut­tes i min­ne­lig­het. Pa­rat har vars­let at de vil trek­ke dis­se sa­ke­ne for ret­ten. Sis­te ord er ikke sagt. ta­tus nå er at po­li­ti­ker­ne for­sø­ker å lære å snak­ke bed­re med hver­and­re og ad­mi­ni­stra­sjons­le­del­sen i en «freds­pro­sess» le­det av kom­mu­nal­sjef Jon Wer­ge­land sam­men med eks­ter­ne kon­su­len­ter, mens vars­ler­ne og de man­ge som har hatt det vondt på jobb i prak­sis, sky­ves til si­den.

En fat­tig trøst for inn­byg­ger­ne i Søg­ne er at de til slutt vil bli red­det av re­gje­rin­gen. Som kjent, er det be­stemt at Søg­ne skal slå seg sam­men med Kris­tian­sand og Song­da­len. Slik det ser ut nå, er det først når noen fes­ter en henge­lås på råd­hu­set i Søg­ne, at det vil bli ro i byg­da. Først da vil man igjen ufor­styr­ret kun­ne nyte god­luk­ta fra po­tet­åkre­ne.

SKRONIKKER må være på maks 5000 tegn med mel­lom­rom. Re­dak­sjo­nen for­be­hol­der seg ret­ten til å for­kor­te. Ma­nu­skrip­ter og bil­der re­tur­ne­res bare et­ter av­ta­le. Opp­gi fullt navn, adres­se og te­le­fon.

Adres­se: de­batt @fvn.no

Kun for­hånds­be­stil­te kro­nik­ker ho­no­re­res. DEBATTINNLEGG må være på maks 2500 tegn med mel­lom­rom. Re­dak­sjo­nen for­be­hol­der seg ret­ten til å for­kor­te. Ma­nu­skrip­ter og bil­der re­tur­ne­res bare et­ter av­ta­le.

Opp­gi fullt navn, adres­se og te­le­fon. Fædre­lands­ven­nen be­tin­ger seg ret­ten til å lag­re og utgi alt stoff i avi­sen i elek­tro­nisk form. Adres­se: de­batt @fvn.no

Hvis jeg skal prø­ve å de­fi­ne­re hva som har vært vik­tig for at jeg har blitt som jeg har blitt, kom­mer en til ti­der vold­som ut­ferds­trang høyt opp på lis­ta. Så len­ge jeg kan hus­ke, har jeg likt å være på reise­fot. Man­ge av mi­ne bes­te, ver­ste, gøy­es­te og ra­res­te min­ner er fra tu­rer til di­ver­se kan­ter av klo­den, og mitt per­son­li­ge, po­li­tis­ke og ideo­lo­gis­ke ver­dens­bil­de har i stor grad blitt for­met av opp­le­vel­ser jeg har hatt and­re ste­der enn hjem­me. Det er kan­skje litt un­der­lig. El­ler kan­skje ikke.

●● Min opp­le­vel­se er at det mes­te blir for­ster­ket når man er ute og rei­ser. Du er til ste­de på en helt an­nen måte, og blir pent nødt til å for­hol­de deg til at for­dom­me­ne dine kan­skje ikke stem­mer og at folk er folk uan­sett hvor du er. Det sis­te på godt og vondt, selv­føl­ge­lig. Blir du lei deg, blir du skik­ke­lig lei deg. Det som er gøy, er hund­re gan­ger gøy­ere enn det noen gang kun­ne blitt hjem­me, og min­ne­ne blir gjer­ne bed­re jo mer tid som går.

●● Hver gang jeg hø­res «First We Ta­ke Man­hat­tan» av Le­onard Co­hen, er jeg rett til­ba­ke i tiende­klas­se, på en hvit buss på auto­bahn, og i øye­kro­ken kan jeg se Chris­ti­ne som vif­ter meg bort til sitt sete og gir meg en av de hvi­te øre­plug­ge­ne sine. I det den svært da­ter­te synth­bas­sen og de gans­ke cor­ny kor­lin­je­ne set­ter inn, du­rer vi inn i den tys­ke ho­ved­sta­den. Det er, den dag i dag, en av de bes­te mu­si­kals­ke opp­le­vel­sen jeg noen gang har hatt. ●● Men det er jo ikke bare de gode opp­le­vel­se­ne som blir ster­ke­re mens man er på far­ta. For øye­blik­ket be­fin­ner jeg meg i NyCale­do­nia, et fransk ter­ri­to­ri­um i Stille­ha­vet. Det er langt unna hjem­me, på alle må­ter. Jeg er ale­ne på lang­tur, og skal to­talt være borte i over­kant av en må­ned. Selv om reise­fe­be­ren ab­so­lutt var til ste­de i da­ge­ne før av­rei­se, var jeg ikke på noe punkt så stres­set som jeg ble da sis­te del av en snaut to døgn lang rei­se var over­stått. Et­ter fly­et lan­det i Nouméa, en slapp og flau char­ter­fly­app­laus var vis­net vekk, ly­set med sete­bel­tet var sluk­ket, folk had­de be­gynt å stå krum­bøyd mel­lom sete og midt­gang og jeg had­de fisket fram te­le­fo­nen min for å mel­de fra om at jeg had­de over­levd også sis­te del av rei­sen, da ble jeg stres­set. Null sig­nal. «OK, den er god», tenk­te jeg. Kan­skje det er noe sik­ker­hets­grei­er el­ler et el­ler an­net på fly­plas­sen. Den lig­ger jo også litt gris­grendt til.

●● Det var ikke det. Ny-ca­le­do­nia er et av dis­se my­tis­ke ste­de­ne som fak­tisk ikke har te­le­fon­dek­ning. Iall­fall ikke for de som har abon­ne­ment hos et norsk sel­skap som ikke helt ser po­en­get med å frem­for­hand­le en dyr av­ta­le med mono­po­lis­ten på fel­tet. For­ri­ge gang jeg kan hus­ke å ha vært uten noen form for mo­bil­dek­ning i leng­re tid, var på fjell­tur med klas­se 8A på Lo­vi­sen­lund sko­le. Ja, også har det skjedd på hyt­ta på Sode­fjed et par gan­ger.

●● Så kan du plus­se på mi­ne vak­len­de fransk­kunn­ska­per, inn­byg­ger­nes vak­len­de en­gelsk­kunn­ska­per, og det fak­tum at jeg nå kun had­de en lapp med en adres­se i en to­talt ukjent by å for­hol­de meg til. Jeg tror ald­ri jeg har følt meg så iso­lert. Ikke en gang reise­for­sik­rin­gen kun­ne hjel­pe meg (og jeg had­de jo uan­sett ikke kun­net rin­ge dem).

●● Det ord­net seg greit, alt­så. Adres­sen på lap­pen var hel­dig­vis rik­tig, og et­ter noen ti­mer kom jeg meg på nett og var at­ter i kon­takt med om­gi­vel­se­ne. Det var ak­ku­rat som jeg kun­ne kjen­ne selve klo­den krym­pe dras­tisk i lø­pet av en hånd­full se­kun­der. Verden er nem­lig vel­dig stor når du står ale­ne uten dek­ning på and­re si­den av klo­den. Den er be­ha­ge­lig li­ten når du en­de­lig kan ta en te­le­fon hjem.

Jeg tror ald­ri jeg har følt meg så iso­lert.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.