Kompaktbyen – er det idealbyen?

Ja, men bare under svært snevre forutsetninger.

●● Historien gjentar seg. Med jevne mellomrom dukker det opp «guruer» med nye byplanleggingsideer. Gjennom de siste 50 år har vi hatt ulike idealbyer. En periode var det «satelittbyen» som gjaldt, så fulgte «stjernebyen» og deretter «båndbyen» - alle med saklig og tidsriktig begrunnelse. Hver gang har idemakerne fått byråkrater og politikere med på å smalspore perspektivene. Sentralt i dagens trend er kampen mot privatbilene – de som går på bensin og diesel. Ja, enn så lenge.

Det er den globale klimasituasjonen som i dag er den vesentligste inspirasjonskilde for byplanleggerne. Med tanke på målbare resultater, burde kanskje andre planleggere føle enda større kall, men her må ofte idealismen vike for økonomi og låste nasjonale transportstrukturer.

Det nye og spesielle med «kompaktbyen» er at her spiller miljøaktivisten og storinvestoren på lag. Ja, investorene har vært i forkant og kjøpt opp sentrale tomter i kompaktområdet. Kvadraturarealene er i dag på få hender. For å få rentabilitet må tomteutnyttelsen være stor, og blokkene høye. Kvadraturens harmoni, historie og dimensjon kommer i denne sammenheng i skyggen. (Vi ser resultatet i Fædrelandsvennens illustrasjon 16. februar) Investoren gjør bare det de er til for. Det er politikere og administrasjon som har forpliktelsen på seg for å ivareta byen visuelle og kulturhistoriske arv.