Kulturkaos på Silokaia

Mange har fulgt dramaet og prosessen som utspiller seg på Silokaia. Der en vil omgjøre siloene til et gedigent kunst og kulturhus.

●● De gamle melkehvite siloene skal nå bli kunstens landemerke.

I Oslo sitter Riksantikvaren og fortviler. Det var han som for noen år siden fredet hele stasen.

Det er en stor kunstgave på 1100 verk som spiller hovedrollen. Noen hadde en idé og ville realisere siloene. Så dukket denne kunstgaven fra London opp. Det har aldri vært lett å ta imot store gaver. Spesielt ikke når han som innehar hovedrollen bruker hele sitt psykologiske og faglige talent. Kulturetat, politikere og byråkrater gjemmer seg bak sceneteppet. Her får en oppleve alt, fra komedie til tragedie.

Etter hvert blir rollelisten utvidet betydelig. Hver dag trer det frem nye modne menn. Alle har sine talenter og ferdigheter. Felles for alle er at de vet at miraklenes tid ikke er forbi.

I Italia sitter fagfolkene i solveggen og følger med. De tenker i sitt stille sinn, hva kunne vi fått til med det skjeve tårn i Pisa?

Før fredningen er opphevet og før bruksendingen ligger på bordet, så fyller en på med nye aktører. Sørlandets kunstmuseum, Kulturskolen osv.

Er kunstgaven av et slikt format at den har nasjonal og internasjonal interesse? Vil en få japanske turister til å gå alle trappene opp til 11 etasje? Vil de som besøker Kilden også ha overskudd til en halv dag i kunstsiloen? Er det i dag behov for denne type kunst og kulturhus?

Er det gjort noen form for analyse, som rettferdiggjør å legge så mye på ett sted?