Mester Mozarts messe i førpåsketid
Symfoniorkesterets førpåskekonsert var svært godt besøkt og sakral som seg hør og bør.
Kristiansand Symfoniorkester Dirigent: Solister:
Patrick Lange Janne Berglund, Melis Jaatinen, Magnus Staveland og Halvor F. Melien
Sammensatt kor:
Kristiansand Solistensemble, Kristiansand operakor og Frikirkens kammerkor.
Ragnar Rasmussen
Kormester:
KSO og Kilden har, etter at Sacra Art Festival ble avviklet, beholdt tradisjonen med en sakral konsert i tiden før påske.
Denne gangen var det Mozarts mektige c-moll-messe som representerte det sakrale, med stort kor sammensatt av KSE, Kristiansand operakor og Frikirkens kammerkor. Med disse har kormester Ragnar Rasmussen lyktes i å skape et samlet og godt kor med utmerket klang og stor presisjon. Bare et par ganger i svært raske partier kunne man merke at dette var et amatørkor. El- lers klang det stort og flott og når kveldens dirigent Patrick Lange forlangte plutselig overgang fra fortissimo til pianissimo, så gikk det så godt at det gjorde dypt inntrykk.
Messen krever, tradisjonen tro, fire solister, og disse har svært varierende grad av medvirkning. Bass-barytonen Halvor Melien fikk vi dessverre bare høre i et lite parti helt mot slutten. Sopranen har en dominerende rolle, tidvis sammen med mezzo. Janne Berglund har en stor og praktfull stemme, men jeg syns kanskje hun ikke helt matchet stilen til mezzo Melis Jaatinen og tenor Magnus Staveland. Det er selvsagt et spørsmål om smak og behag, men i denne Mozart-sammenhengen ble det nesten som et stilbrudd noen ganger.
Konsertens første verk var også signert Mozart. Symfoni nummer 40 i g-moll er trolig den aller mest kjente av hans symfonier, og kanskje den aller vakreste? Skjønnheten ligger i balansen mellom det vemodige uttrykket som tonearten g-moll inviterte og inspirerte ham til, samtidig som den unge mannen med det korte livet nesten aldri unnlot å slippe livsgleden til i musikken sin. I Kilden torsdag kveld fikk vi en versjon i høyt tempo med svært klar profilering. De svake og lette slutt-toner i musikkens mange ulike fraser ble så lette at de nesten forsvant. Men det var elegant, det var presist og det var et besnærende Mozart-spill fra våre symfonikere, denne gang plassert med førstefioliner på venstre side, andrefioliner på høyre og bratsjer og celli i midten. Spennende og klanglig vellykket.