Grådighet er ut – inn med måteholdenhet
Reklamen viser et glass med frukt, vanilje-krem helles over. Stemmen sier ved halv-fullt: «Så godt at du kan ta alt du vil» mens kremen tilslutt renner over i glasset.
●● Salgsstrategien er at vi skal følge våre lyster og ta mer enn mye. Men vi vet at mye sukker og fett skaper sykdommer, så skal vi virkelig fortsette med det? Grådighet og overforbruk er da ikke veien til et godt liv. Forløperen for grådighet er vilje og evne til å se og skape noe nytt. Mennesket så og laget hjulet og senere gjennom industri og teknologi har ervervet oss løsninger og velferd som fikk mennesket ut av fattigdom og nød. Men denne evne til å hele tiden ville noe nytt utvikles til grådig overdrivelse hvis vi tillater.
Også når det gjelder naturhensyn og seksualitet ser vi at overdrivelse utvikles. Utrolig nok så lar vi de unges seksualitet ha sitt første møte hovedsakelig gjennom porno, der hulrom uhemmet penetreres. Og den moderne verden preges av kapitalisme og industrialisering med utarming av naturressursene. Vi fortsetter med å pøse på med det som gjør godt og tror at vi da får det bedre. Dette fordi vi er genetisk programmert til å karre til oss mest mulig energi og velge vekk motstand for å bevare energi. Darwins «Survival of the fittest» oversettes feilaktig til norsk med «den sterkestes overlevelse». At den som er fysisk overlegen og utholden overlevde.
Men nå som våre ressurser er i overflod, innebærer denne tesen at den som grabber til seg mest mulig, er den som ikke overlever. Hvorfor? Wikipedia oversetter mer korrekt med ‘de best tilpassedes overlevelse’. Tilpasning er en dynamiskprosess med kontinuerlig endring av de faktorer som påvirker.
Tilgangen på ressurser i den moderne verden har forandret seg, er noe som vi må forholde oss til. Ved å bruke bevissthet og refleksjon i motsetning til å bare følge fysiske instinkter, kan vi ta gode valg for oss selv og for kloden. Forskning viser at mennesker som er naturlig slank gjennom livet, spiser etter forholdene. De tilpasser matinntaket etter som mengde aktivitet. De mennesker som lever lengst spiser seg bare sånn passe mett. Mennesker med høy utdanning trener mer og spiser sunnere. De som klarer å bruke ny kunnskap, er den som best overlever. De bruker kunnskap, erfaringer og anvender den til sunne valg. En dypere sensualitet utvikles og samhold skapes gjennom tålmodig og sensitivt samspill med et annet menneske, ikke ved kun umiddelbar fysisk tilfredsstillelse. Og naturen ligger med brukket rygg mens vi maktesløs nyter vår motoriserte verden. Gradvis vokser bevissthet om bærekraftige samfunn men tør vi endre oss?
Mennesket vil overleve på kloden hvis det tar inn over seg de utfordringen vi står over for. Istedenfor grådighet bør det reklameres for «Godt med bare litt». SIRI THORSLAND