Bekymret for jordbærene

Jordbærbøndene i Agder tapte tonnevis med bær i fjor sommer da avlingen ble angrepet av gråskimmelsopp. Undersøkelser av åkrene viser at soppen er resistent mot plantevernmidler.

I fjor tapte bøndene tonnevis med bær. Undersøkelser viser at soppen er resistent mot plantevernmidler.

– To av tre sprøytemidler vi har pleid å bruke, er soppen resistent mot, sier Karl Yngve Kristensen, jordbærbonde på Tveit.

Kristensen var en flere bønder som sto maktesløs tilbake da jordbæravlingen ble angrepet av gråskimmelsopp. Han anslo at rundt 120 tonn med jordbær gikk tapt i fjor sommer.

– Man tenker mye på det som skjedde i fjor, og har det hele ti- den i bakhodet. Det var helt forferdelig. Vi håper virkelig at det blir en bedre sesong i år, sier Kristensen.

RESISTENT

Jordbærbøndene på Sørlandet tapte flere millioner på soppangrepet i fjor. Norges bondelag og Agder Bær og Grønt hadde møte med landbruksdepartementet i august, og det ble bestemt at flere jordbærfelt i landsdelen skulle undersøkes.

Resultatene og rapporten, som er utarbeidet av Norsk institutt for Bioøkonomi (Nibio), er ferdig. Totalt ble det funnet resistens mot fem av seks stoffer som er i plantevernmidler.

– Resultatene var som ventet. Noe av det viktigste med denne undersøkelsen var å se om Agder skilte seg ut fra andre områder som tidligere er rammet, sier statssekretær Terje Halleland i Landbruksdepartementet.

I rapporten peker Nibio på at det ble funnet høy grad av resistens i flere av sprøytemidlene, som har vært viktige for å bekjempe gråskimme lsoppen.

– EN UTFORDRING

«Dårlig virkning av disse midlene kan gjøre bekjempelse av gråskimmel framover svært vanskelig for produsentene», heter det i rapporten.

– Det er generelt foruroligende at sopp blir resistent. Slik jeg har blitt det forklart, er dette en sopp som fort blir resistent, sier Halleland og fortsetter:

– Dette er en utfordring som hele bransjen har, og man er avhengig av været. Det vil være viktig å finne alternativer til kjemiske plantemidler, sier Halleland.

– Hvordan vil dere følge opp dette?

– Den konkrete saken for Agder er oppfylt fra vår side, men vi har et prosjekt gående som nå utvidet til å gjelde for Sørlandet - «handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler», sier statssekretæren og tilføyer:

– Vi mener også det finnes gode støtteordninger og veiledning for produsentene, men ordninger knyttet til å fjerne selve risikoen ved produksjonen er ikke noe vi ser på, sier Halleland.

SKUFFET OVER POLITIKERE

Karl Yngve Kristensen er skuffet over at det ikke er gjort med for bøndene som ble hardest rammet.

– Vi har ikke hørt noen ting. De kunne ha hjulpet de som ble hardest rammet. For mange er det vanskelig å innføre forebyggende tiltak. Det er mye vi ikke kan gjøre, sier Kristensen.

Kristensen sier at han er nøye med å følge oppskrift og anbefalinger fra Norsk Landbruksr ådgivning, men at det er vanskelig å finne alternative dyrkingsmetoder.

– Det er for eksempel altfor kostbart å dyrke innendørs. For meg ville det kostet mange millioner kroner, sier han og fortsetter:

– Vi er bekymret for produksjo----

FOTO: CHRISTINA ØSTTVEIT Jordbærbonde Karl Yngve Kristensen fra Tveit er spent foran den kommende jordbærsesongen. I fjor tapte han store deler av avlingen som følge av soppangrep.