Endelig går Byglandsf jordbleka i stim igjen
Byglandsfj ordbleka – en helt unik fisk som kun finnes i Otra. I 1973 var det under 200 fisk i live. Nå går den i stim igjen! Den femti år lange redningsaksjonen er i ferd med å lykkes.
Året er 1905. Den første reguleringsdammen kommer i Byglandsfjorden. Dette er starten på elendigheten for Byglandsf jordbleka.
TROR BYGLANDSFJORDEN ER HAVET
Den relikte (innestengte) laksefisken ble stengt inne da landet hevet seg etter istiden. I rundt 8000 år har den trodd at Byglandsfjorden og Åraksfjorden var selve havet. Der levde den av plankton, før den om høsten enten dro sørover til Vassend på Byglandsfjord eller helt nord opp i Otra mot Hallandsfossen ved Valle for å gyte.
Bleka er en helt spesiell laksefisk som kun finnes i Otra-vassdraget.
Den er en atlantisk laks som har utviklet seg isolert fra andre laksestammer, og dette har gjort den biologisk svært spesiell selv i en global sammenheng. Livet i Setesdalen har gjort at bleka har kvittet seg med evnen til å kunne overleve i sjøvann. Dette gjør bleka unik som studieobjekt for viktig forskning om smoltifisering og sjøvanns tilpasningen hos atlantisk laks.
Det finnes noen få slike relikte stammer i hele verden. Alle sammen er biologisk helt spesielle.
Om høsten kom bleka i store stimer for å gyte og var viktig matauk, særlig for fattigfolk nordover i dalen. Mens fjellvann med ørret var regulert av grunneierne, kunne alle fiske fritt i elva.
– Det sies at tjenestefolk fikk inn i husmannskontraktene at de ikke skulle ha bleke mer enn tre ganger i uka. Bleka var viktig. Det var et enormt fiske om høsten, forteller Leonard Jahnsen ved Setesdalsmuseet.
Han husker han var med som liten gutt selv.
– På slutten av sekstitallet forsvant jo bleka nesten helt. Jeg var med bestefar, men vi fikk ikke noe. Men han hadde minnene og fortalte om hvordan fisket hadde vært før, forteller Jahnsen.
LYSENDE SLANGE
Folk rodde ut i båter og lyste før de stakk fisken. Var du på heia, kunne du se en lysende slange nede i dalbunnen i kveldsmørket – så mange deltok. Bleka ble båret hjem i sekker. Mye ble salta og brukt som matauk om vinteren.
På sekstitallet kom den sure nedbøren og Brokkeanlegget. Kraftverkutbyggingen skape en ny tid for Setesdal, men den førte til forslamming av de viktige gyteområdene rundt Langeid og Rysstad og holdt på å sende bleka ut av vårt levende biologiske mangfold en gang for alle.
Rundt 1970 slutta bleka å reprodusere. I 1972 ble noen få settefisk fanget og plassert på fem settefiskanlegg rundt i Norge, inkludert ett i Bygland, i en helt spesiell redningsaksjon. Men feil og uhell skjedde.
I 1973 var det kun 187 bleker igjen. På folkemunne heter det at hele bestanden av bleke en periode var å finne i et glass med rogn i et kjøleskap øleskap ett eller annet sted.ted.
STIMEN!
I 2015 skjeddee noe helt fantastisk. Da fikk forskningsleder for Blekeprosjektet, Bjørn Barlaup laup inn et dårlig databilde fra a et av overvåkingskameraene ved gytegropene ved Vassend d sør for Byglandsfjord. 35 bleker kom i stim for å gyte. Det var trolig førsteørste gang bleka stimet på minst 50 år.
– Da ble jeg rørt. At vi hadde greid å komme så langt – når man tenker på hvor nær utslettelse bleka ka har vært, sier Barlaup.
Otteraaens Brugseierf oreningening ble som regulant i elva pålagt å reddee fisken gjennom å sette ut fisk.
I 1992 sto Syrtveit Fiskeanlegggg ferdig og i 1999 begynte det som nå heter «Blekeprosjektet» som har som mål å reetablere ablere enn selvproduserende blekebestand d – både i Byglandsfjorden og i Dåsvannsvassd ravassdraget i Hornnes. Her har nemlig ogsåså en liten forekomst av bleke tilhold.
Hvert år ble femti tusen 5–7 cm. store blekeyngel satt ut i Byglandsfjorden. n. Det skjer ikke lenger. Siden 2012 er det kun rogn som plantes ut, 300.000 rogn fordelt delt på Otra og Byglandsfjorden og 100.000 00 rogn i Dåsåna.
– Vi har nå sluppet taket etter over 40 år r med fiskeuts ettinger. Dette virker å være
❞ Jeg ble rørt. At vi hadde greid å komme så langt – når man tenker på hvor nær utslettelse bleka har vært. BJØRN BARLAUP, forskningsleder for Blekeprosjektet