Smarte hytter uten strøm
Hyttefolket i påskefjellet er ikke lenger avhengig av elektrisitet på hyttene sine. Kraftige solcellepaneler og vindmøller som lett kan konvertere elektrisiteten de produserer til 220 volt og et enormt utvalg av elektriske duppeditter gjør hytteeierne sel
Ved Bjørnevatn i Valle sitter ekteparet Anne Grete og Egil Bakken fra Vennesla i den lune utekroken til hytta si. De har en praktfull utsikt mot Setesdal Vesthei og hytteområdet foran seg.
I mønet er det montert svære solcellepaneler. På verandaen står ett til og venter på å bli montert. De har masse strøm til det de ønsker seg fra egenprodusert elektrisitet. Greit det, og litt gøy også, synes den teknisk interesserte Egil Bakken. Men helst hadde de ønsket seg strøm fra det offentlige nettet.
– Vi har ventet i årevis på at Valle kommune skulle hjelpe oss med strømtilførsel, men ingen ting har skjedd. Derfor satte vi i gang selv og investerte omlag 100.000 kroner i solcellepaneler, batteribank, omformer fra 24 til 200 volt, ledlys og elektrisk opplegg, sier han.
VARMEKABLER
Til og med varmekabler på do og bad har ekteparet lagt inn.
– Vi kan kjøre det på solcellestrøm, men det tar så mye energi at det gjør vi ikke. Men kommer det 220 volt strøm utenfra, er det bare å koble til, sier Bakken.
Solcellepanelene gir 140 watt hver og omformeren på 5 kilowatt sprer 220 volt til de apparatene og lampene ekteparet ønsker strømmen til, slik som varmtvannstank, fryseboks og kjøleskap, tv og musikkanlegg. Komfyren og stekovnen drives av gass.
Investeringen på 100.000 kroner omfatter også et bensinagregat som slår seg automatisk på om spenningen fra solcellepanelene blir for lav.
– Vi tror vi har tjent inn investeringene i løpet av sju år, for vi bruker hytta mye, sier Egil Bakken.
VINDMØLLER
Solcellepaneler og innvendige, mer eller mindre avanserte løsninger, finnes i alle hyttefelt i Norge nå. De er billige og relativt enkle å montere og gir strøm til alt fra lys og kjøleskap til varmtvannstanker og toaletter.
I Setesdalsheiene dukker det også stadig opp flere vindmøller med aggregat på vindblåste knauser ved hytteveggene. Disse fås i prisklasse 10.000 kroner og oppover. Er de under seks meter høye, er de unntatt fra søknadsplikt, men jo høyere jo bedre, sier folk Fædrelandsvennen har snakket med.
Dette er viktig både for å fange vinden og for å unngå turbulens.
SOLCELLETAKSTEIN
I Brokke hyttefelt i Valle er det strømtilførsel til alle hyttene. Likevel ligger to hytter på solrike Kvisletoppen med takene helt dekket av solcelletakstein. Steinene «klikkes» i hverandre.
– Disse koster bare 30 prosent mer enn vanlig takstein, sier elek- triker Benjamin Aanonsen hos firmaet Nedig AS i Arendal som monterte invertere innvendig i ei av hyttene da Fædrelandsvennen besøkte hyttefeltet. Her monteres solcelletaksteinene mer for å spare strøm enn at det er nødvendig, sier han.
Et tak på 150 kvadratmeter produserer ca. 3000 kwh under optimale forhold.
BEKKEKRAFT
Har du en liten bekk i nærheten av hytta di, eller et vann like ovenfor, da kan du også bli selvforsynt med strøm.
Med en fallhøyde på fem meter, aller helst ti til tjue, kan du få den strømmen du trenger. Vannet trenger ikke å falle loddrett. Det eneste som kan gi energitap av betydning, er krappe svinger på rørene. Flere firma forhandler nå vanngeneratorer i prisklasse 12- 20.000 kroner.
I tillegg kommer her som ved strøm fra solceller, vindkraft eller solcelletakstein utgifter til alt du kan velge og vrake i av innvendige fasiliteter.
Den største utfordringen for de som er selvsforsynte med elektrisitet langt inne i strømløse områder, er avløp fra alle de avanserte toalettene. Ei spredegrøft ut i morene og grus til gråvannet tilfredsstiller imidlertid de fleste kommuners krav.