År­sa­ken til ung­dom­mens psy­kis­ke pro­ble­mer

Faedrelandsvennen - - MENING - GEORG O. VIKI Kris­tian­sand

Det skri­ves nå mye om ung­dom­mens psy­kis­ke pro­ble­mer, men det som be­hen­dig unn­gås er å dis­ku­te­re år­sa­ken til pro­ble­me­ne.

●● Fra før har det frem­kom­met at nær­me­re 25 % av ung­dom­men dri­ver med selv­ska­ding, og i da­gens avis (7-4-17) kan vi lese at po­li­ti­et i Ag­der må ryk­ke ut opp­til 10 gan­ger i døg­net for å hind­re unge i å ta li­vet sitt. Noe i sam­fun­net har gått helt av skaf­tet.

For å fin­ne år­sa­ken til elen­dig­he­ten tren­ger en bare å stu­de­re for­skjel­le­ne mel­lom sam­fun­net før og nå. For 50-60 år si­den had­de vi som voks­te opp i ind­re byg­der ald­ri hørt om selv­ska­ding el­ler at ung­dom vil­le ta li­vet sitt. Og nå har det blitt en epi­de­mi, i hvert fall i by­næ­re strøk. Hva er ho­ved­for­skjel­len mel­lom sam­fun­net den gang og nå i det som har med barns opp­vekst å gjø­re? Jo, det er at mor har blitt fjer­net fra hjem­met og sendt ut i løn­net ar­beid. Er det da ikke naivt å tro at det­te kan skje uten skade­virk­nin­ger for bar­na?

Al­le­re­de ved 9-må­ne­ders al­der sen­des bar­na nå i barne­hage, før de har ut­vik­let språk og mens de er helt av­hen­gi­ge av mor. I den­ne sår­ba­re al­der tas de­res sen­tra­le trygg­het fra dem, og mor etter­la­ter dem hos frem­me­de og går på jobb. Det for­tel­les om man­ge rys­ten­de sce­ner i den­ne sam­men­heng. Bar­net har enda ikke bun­det seg til en pri­mær om­sorgs­per­son, og den­ne pro­ses­sen for­styr­res nå av nye og skif­ten­de per­soner som i til­legg skal ta seg av man­ge and­re barn.

For å be­va­re for­stan­den kaps­ler bar­net men­talt inn den­ne trau­ma­tis­ke opp­le­vel­sen av å bli sve­ket og for­latt, og går vi­de­re i li­vet. Det til­pas­ser seg og blir so­sia­li­sert, og de nes­te åre­ne sy­nes ting å ut­vik­le seg bra. Men det har skjedd en ska­de i bar­nets grunn­leg­gen­de trygg­het, og når ten­åre­ne kom­mer be­gyn­ner kaps­lin­gen rundt trau­met å bry­tes ned. De ind­re smer­te­ne kom­mer frem i da­gen og li­vet blir ikke til å hol­de ut. Der har vi da­gens si­tua­sjon for de minst ro­bus­te barne­hage­bar­na, men også de mer ro­bus­te sli­ter, de har bare mer kref­ter til å hol­de ting un­der kon­troll.

Det er in­ter­es­sant at selv hard­bar­ke­de fe­mi­nis­ter som To­rild Skar og Gro Ny­lan­der ny­lig har gått ut og ad­vart mot for tid­lig barne­hage. De sier at ikke før i tred­je leve­år er bar­net psy­ko­lo­gisk rus­tet til å tak­le en stør­re so­si­al krets, og det er so­lid forsk­ning som be­kref­ter det­te. Fædre­lands­ven­nen om­tal­te det­te hode­rys­ten­de i en le­der for noen da­ger si­den, for det be­tyr jo re­ver­se­ring av den po­li­tisk kor­rek­te like­stil­ling.

Og nett­opp for­di det er po­li­tisk kor­rekt med mor sna­rest mu­lig ut i full jobb, uten hen­syn til bar­nas bes­te, må en reg­ne med at upas­sen­de forsk­ning om bar­nas bes­te fort­satt vil bli holdt unna folk flest. Klo­ke for­eld­re tren­ger imid­ler­tid ikke slik forsk­ning, for de vet ved in­tui­sjon og sam­vit­tig­het at det er galt å sen­de små barn i barne­hage. I ste­det prio­ri­te­rer de å leg­ge en god bal­last ned i de små, så de kan greie seg i li­vets stor­mer. Man­ge av de som for 1020 år si­den prio­ri­ter­te feil for sine barn ang­rer i dag bit­tert på det­te.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.