Støy­en fra ny E 39 gjen­nom Vågs­bygd­skau­en

Faedrelandsvennen - - MENING - PÅL FRIIS Vågs­bygd vel FRED­RIK ELVATUN HE­LE­NE VEDAL nest­le­der i Stu­dent­or­ga­ni­sa­sjo­nen i Ag­der

Vågs­bygd­mar­ka er i dag et sam­men­hen­gen­de fri­lufts­om­rå­de mel­lom Vågs­bygd, Song­da­len og Søg­ne som svært man­ge men­nes­ker når lett hjemme­fra.

●● Vågs­bygd vel har sam­men med man­ge uli­ke or­ga­ni­sa­sjo­ner og en­kelt­per­soner i Song­da­len og Vågs­bygd kjem­pet for å be­va­re det­te ver­di­ful­le na­tur­om­rå­det. Da den valg­te vei­tra­sé ble ved­tatt måt­te vi inn­se at hvis vei­en byg­ges er de nord­li­ge de­ler av mar­ka tapt for all­tid. Nå har de­talj­re­gu­le­rin­gen vært ute for å inn­hen­te merk­na­der.

Vel­for­enin­gens en­ga­sje­ment i det vi­de­re plan­ar­bei­det har i ho­ved­sak vært å bi­dra til å re­du­se­re støy­en i den gjen­væ­ren­de del av mar­ka.

Rap-004 Støy­ut­red­nin­gen er for­stem­men­de les­ning. 40 db er an­be­fal­te støy­gren­se i fri­lufts­om­rå­der. Utred­nin­gen vi­ser at sto­re de­ler av Vågs­bygd­mar­ka får mer støy enn den­ne gren­sen. Det gjel­der hele In­ner­van­net, Fi­skå­vann, Bjørke­dals­heia, Bruli­hei (bil­det) og Rosse­vanns­om­rå­det. Støy­ut­red­nin­gen trek­ker en snirk­le­te lin­je for skjerm­ing for støy over 40 db om­trent midt i det som er igjen av mar­ka. Kom­mer en opp på de fi­nes­te hei­ene som Øyli­hei, Bjørke­dals­heia og Bruli­hei, el­ler er nord i In­ner­van­net og nord langs Tys­ker­vei­en ved Rosse­vann mø­ter en straks en tra­fikk­støy på 45 db og ikke langt nede i nord­hel­lin­ga og nord i om­rå­de­ne rundt van­n­e­ne er støy­en på 55 db. For men­neske­øret blir en øk­ning på 10 db opp­fat­tet som en for­dob­ling av støy­en.

Kom­mune­del­pla­nen har tid­li­ge­re øns­ket et høyt am­bi­sjons­nivå for støy­skjerm­ing. Så vidt en kan for­stå plan­do­ku­men­te­ne er den­ne støy­re­duk­sjo­nen det bes­te man har kun­net opp­nå, selv med opp til 10 me­ter høye støy­skjer­men­de vol­ler. Enda mer mas­si­ve 15 me­ters vol­ler vil ikke gi sær­lig økt ef­fekt. Det høye am­bi­sjons­nivå mot støy ble der­ved kun ønske­tenk­ning.

Vågs­bygd­folk og folk i Søg­ne og Song­da­len som bor mot det­te na­tur­om­rå­det mis­ter ikke bare sto­re de­ler av sitt fri­lufts­om­rå­de. Støy­ut­red­nin­gen vi­ser at sto­re de­ler av det vi får igjen av mar­ka, og om­rå­de­ne som gir de bes­te na­tur­opp­le­vel­se­ne mis­ter mye av det som er den sto­re ver­di­en i dag. Når vi kom­mer er styk­ke inn i skau­en og opp på ut­kikks­hei­ene er tra­fikk­støy­en det førs­te som mø­ter oss.

Med så stor ska­de for så man­ge men­nes­ker har ikke det­te vei­pro­sjek­tet li­vets rett. mye av kon­trol­len i Sy­ria til­ba­ke, sam­ti­dig som USA og Trump sig­na­li­ser­te at de ikke øns­ket å blan­de seg mer inn i kon­flik­ten. USA har li­ke­vel vært ty­de­lig over­for re­gi­met om at kon­se­kven­se­ne vil­le bli al­vor­li­ge skul­le re­gi­met gjø­re bruk av kje­mis­ke vå­pen.

Med et så klart ul­ti­ma­tum, hvor­for skul­le As­sad nær­mest gi USA en åpen in­vi­ta­sjon inn i kon­flik­ten mot hans koa­li­sjon og in­ter­es­ser? Skal vi svel­ge det som en ube­stri­de­lig sann­het, slik masse­me­dia til­syne­la­ten­de tol­ker ak­tua­li­te­te­ne?

Gitt at det var en opp­rørs­grup­pe som var an­svar­lig for det kje­mis­ke an­gre­pet med hen­sikt om å leg­ge skyl­den på re­gi­met, dvs. fien­den – en vel­kjent krigs­stra­te­gi, for så å få den størs­te bøl­la med på la­get mot As­sad, USA. Gir det mer me­ning? Det an­tas at opp­rørs­grup­per har brukt kje­mis­ke vå­pen i kri­gen tid­li­ge­re, så hvor­for ikke nå?

Det vil­le være naivt å tro på noen av par­te­ne i for­hold til hvem som sto bak. Imid­ler­tid be­gyn­ner det å bli ri­me­lig opp­lagt om hvem som har kom­met best ut stra­te­gisk i kjøl­van­net av det kje­mis­ke an­gre­pet, for det er de­fi­ni­tivt ikke As­sad. Me­dia er også ufull­sten­dig i sin dek­ning av USA sin mar­kan­te inn­blan­ding. Skal til­sla­get kun tol­kes som en smekk på hån­da, el­ler fore­lig­ger det en mer in­tri­kat stra­te­gi til ret­te? Det er kom­met frem in­ter­es­san­te ana­ly­ser uten­for søke­ly­set til et sne­vert medie­bil­de som for­tel­ler en litt an­nen his­to­rie, blant an­net fra dr. Ste­ve Piecze­nik, som har tatt del i fem USA- ad­mi­ni­stra­sjo­ner i uli­ke rol­ler.

I ut­gangs­punk­tet er det over­ras­ken­de at Trump ini­tier­te det ame­ri­kans­ke an­gre­pet, tatt i be­trakt­ning at han har vært ty­de­lig på stand­punk­tet om å ikke blan­det seg inn i Sy­ria- kon­flik­ten. Li­ke­vel gjør han det, mot valg­løf­tet og uten god­kjen­nel­se fra kon­gres­sen el­ler støt­te fra man­ge av hans til­hen­ge­re. Så hvor­for? Trump opp­når opp til fle­re ting: Han vi­ser handle­kraft og sen­der et sig­nal om at USA ikke kom­mer til å ak­sep­te­re hva som helst, i ti­der hvor Nord-ko­rea og Ki­na mar­ke­rer seg mi­li­tært. Han opp­når sam­ti­dig å få stor støt­te fra ver­dens­sam­fun­net, ikke minst fra sto­re pro­fi­ler både på re­pub­li­kansk og de­mo­kra­tisk side i sin egen kon­gress. An­kla­ge­ne om at Trump er en agent for Pu­tin vil bli re­du­sert, etter­som an­gre­pet an­se­es som et svik mot Russ­land og for­hol­det mel­lom stor­mak­te­ne.

Det som er leit i den­ne sam­men­hen­gen, er at masse­me­dia nok en gang sy­nes å være svært se­lek­ti­ve og blå­øyde i sin dek­ning, og lagt seg på en lin­je som ute­luk­ker al­ter­na­ti­ve og ak­tu­el­le sce­na­rio­er. Er det like uan­svar­lig som «Fa­ke news»?

Inn­leg­get er for­kor­tet. red. tis­ke til å støt­te opp om stu­dent­helse, så len­ge jeg som stu­dent ikke er folke­re­gist­ret med adres­se i Kris­tian­sand. De hen­vi­ser til fast­lege­ord­nin­gen som igjen hen­vi­ser meg til SIA Helse, for de vet like godt som meg at det er der eks­per­ti­sen på stu­dent­helse lig­ger. Men SIA Helse skal fun­ge­re som et sup­ple­ment til den of­fent­li­ge helse­tje­nes­ten, og ikke en er­stat­ning. Jeg blir fort en kaste­ball mel­lom sam­skip­na­den og den of­fent­li­ge helse­tje­nes­ten. Så hvem har egent­lig an­svar for min psy­kis­ke helse?

Som stu­dent i en kom­mu­ne med et uni­ver­si­tet for­ven­ter jeg at min psy­kis­ke helse blir tatt på al­vor uav­hen­gig om jeg har folke­re­gist­ret adres­se her el­ler ikke. Jeg for­ven­ter at den of­fent­li­ge helse­tje­nes­ten har like god kom­pe­tan­se på stu­dent­helse som and­re un­ges helse. Po­li­ti­ker­ne må få opp øyne­ne. Noen må ta an­svar for min psy­kis­ke helse!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.