Støyen fra ny E 39 gjennom Vågsbygdskauen

Vågsbygdmarka er i dag et sammenhengende friluftsområde mellom Vågsbygd, Songdalen og Søgne som svært mange mennesker når lett hjemmefra.

●● Vågsbygd vel har sammen med mange ulike organisasjoner og enkeltpersoner i Songdalen og Vågsbygd kjempet for å bevare dette verdifulle naturområdet. Da den valgte veitrasé ble vedtatt måtte vi innse at hvis veien bygges er de nordlige deler av marka tapt for alltid. Nå har detaljreguleringen vært ute for å innhente merknader.

Velforeningens engasjement i det videre planarbeidet har i hovedsak vært å bidra til å redusere støyen i den gjenværende del av marka.

Rap-004 Støyutredningen er forstemmende lesning. 40 db er anbefalte støygrense i friluftsområder. Utredningen viser at store deler av Vågsbygdmarka får mer støy enn denne grensen. Det gjelder hele Innervannet, Fiskåvann, Bjørkedalsheia, Brulihei (bildet) og Rossevannsområdet. Støyutredningen trekker en snirklete linje for skjerming for støy over 40 db omtrent midt i det som er igjen av marka. Kommer en opp på de fineste heiene som Øylihei, Bjørkedalsheia og Brulihei, eller er nord i Innervannet og nord langs Tyskerveien ved Rossevann møter en straks en trafikkstøy på 45 db og ikke langt nede i nordhellinga og nord i områdene rundt vannene er støyen på 55 db. For menneskeøret blir en økning på 10 db oppfattet som en fordobling av støyen.

Kommunedelplanen har tidligere ønsket et høyt ambisjonsnivå for støyskjerming. Så vidt en kan forstå plandokumentene er denne støyreduksjonen det beste man har kunnet oppnå, selv med opp til 10 meter høye støyskjermende voller. Enda mer massive 15 meters voller vil ikke gi særlig økt effekt. Det høye ambisjonsnivå mot støy ble derved kun ønsketenkning.

Vågsbygdfolk og folk i Søgne og Songdalen som bor mot dette naturområdet mister ikke bare store deler av sitt friluftsområde. Støyutredningen viser at store deler av det vi får igjen av marka, og områdene som gir de beste naturopplevelsene mister mye av det som er den store verdien i dag. Når vi kommer er stykke inn i skauen og opp på utkikksheiene er trafikkstøyen det første som møter oss.

Med så stor skade for så mange mennesker har ikke dette veiprosjektet livets rett. mye av kontrollen i Syria tilbake, samtidig som USA og Trump signaliserte at de ikke ønsket å blande seg mer inn i konflikten. USA har likevel vært tydelig overfor regimet om at konsekvensene ville bli alvorlige skulle regimet gjøre bruk av kjemiske våpen.

Med et så klart ultimatum, hvorfor skulle Assad nærmest gi USA en åpen invitasjon inn i konflikten mot hans koalisjon og interesser? Skal vi svelge det som en ubestridelig sannhet, slik massemedia tilsynelatende tolker aktualitetene?

Gitt at det var en opprørsgruppe som var ansvarlig for det kjemiske angrepet med hensikt om å legge skylden på regimet, dvs. fienden – en velkjent krigsstrategi, for så å få den største bølla med på laget mot Assad, USA. Gir det mer mening? Det antas at opprørsgrupper har brukt kjemiske våpen i krigen tidligere, så hvorfor ikke nå?

Det ville være naivt å tro på noen av partene i forhold til hvem som sto bak. Imidlertid begynner det å bli rimelig opplagt om hvem som har kommet best ut strategisk i kjølvannet av det kjemiske angrepet, for det er definitivt ikke Assad. Media er også ufullstendig i sin dekning av USA sin markante innblanding. Skal tilslaget kun tolkes som en smekk på hånda, eller foreligger det en mer intrikat strategi til rette? Det er kommet frem interessante analyser utenfor søkelyset til et snevert mediebilde som forteller en litt annen historie, blant annet fra dr. Steve Pieczenik, som har tatt del i fem USA- administrasjoner i ulike roller.

I utgangspunktet er det overraskende at Trump initierte det amerikanske angrepet, tatt i betraktning at han har vært tydelig på standpunktet om å ikke blandet seg inn i Syria- konflikten. Likevel gjør han det, mot valgløftet og uten godkjennelse fra kongressen eller støtte fra mange av hans tilhengere. Så hvorfor? Trump oppnår opp til flere ting: Han viser handlekraft og sender et signal om at USA ikke kommer til å akseptere hva som helst, i tider hvor Nord-korea og Kina markerer seg militært. Han oppnår samtidig å få stor støtte fra verdenssamfunnet, ikke minst fra store profiler både på republikansk og demokratisk side i sin egen kongress. Anklagene om at Trump er en agent for Putin vil bli redusert, ettersom angrepet ansees som et svik mot Russland og forholdet mellom stormaktene.

Det som er leit i denne sammenhengen, er at massemedia nok en gang synes å være svært selektive og blåøyde i sin dekning, og lagt seg på en linje som utelukker alternative og aktuelle scenarioer. Er det like uansvarlig som «Fake news»?

Innlegget er forkortet. red. tiske til å støtte opp om studenthelse, så lenge jeg som student ikke er folkeregistret med adresse i Kristiansand. De henviser til fastlegeordningen som igjen henviser meg til SIA Helse, for de vet like godt som meg at det er der ekspertisen på studenthelse ligger. Men SIA Helse skal fungere som et supplement til den offentlige helsetjenesten, og ikke en erstatning. Jeg blir fort en kasteball mellom samskipnaden og den offentlige helsetjenesten. Så hvem har egentlig ansvar for min psykiske helse?

Som student i en kommune med et universitet forventer jeg at min psykiske helse blir tatt på alvor uavhengig om jeg har folkeregistret adresse her eller ikke. Jeg forventer at den offentlige helsetjenesten har like god kompetanse på studenthelse som andre unges helse. Politikerne må få opp øynene. Noen må ta ansvar for min psykiske helse!