De skodde seg på naziregimet
SAKPROSA «Profitørene»
Ola Karlsen Gyldendal
De 14 «ukjente landssvikerne » som profiterte på samarbeidet med regimet gjorde det lettere for tyskerne å styre det norske næringslivet.
Rettsoppgjøret etter siste krig var på ingen måte rettferdig. Ingen letter på et øyenbryn over en slik påstand i dag, men de som hevdet det mens landssvikoppgjøret pågikk, fikk sterk motbør. Mest kjent er Oliver H. Langeland, som fikk sin bok «For at I ikke skal dømmes» inndratt etter ut- givelsen i 1949. Nå kan den kjøpes på Mammutsalget.
Han kritiserte rettsoppgjøret for å ramme «vanlige folk», mens samfunnstoppene gikk fri og fortsatte i sine stillinger etter krigen som intet var hendt. Andre la seg opp og fikk beholde store formuer. Dette er senere utdypet blant annet av Anette H. Storeide i boken «Norske krigsprofitører» (2014). Politiske forhold og personlige bånd bidro til denne urettferdigheten.
Journalisten Ola Karlsen har hentet frem 14 personer som skodde seg på nazi-regimet og fikk sin dom for det, forretningsfolk som ikke hørte til samfunnets toppsjikt da krigen brøt ut. Med frigivelsen av dokumentene fra landssvikoppgjøret ble det relativt enkelt å bla seg gjennom dommene og skru sammen en reportasje eller fortelling. Det gjør den erfarne journalisten profesjonelt og lesverdig.
Han mener disse 14 er ukjente. Ja, de fleste er nok det, men i alle fall Henry Johansens virke under krigen er godt kjent. Som ektefellen til Kirsten Flagstad er hans historie trukket frem flere ganger, senest i Ingeborg Solbrekkens bok «Konspirasjonen mot Kirsten Flagstad» (2016), der staten gjorde henne sterkt skadelidende på grunn av mannens rolle under krigen.
De 14 «ukjente landssvikerne» som profiterte på samarbeidet med regimet, er ulike skjebner, men de gjorde det lettere for tyskerne å styre det norske næringslivet, slik målet for NS og den tyske forvaltningen var.
Artiklene har vært publisert på nettsiden abc nyheter. Det er for så vidt greit nok, men bokformen krever, etter mitt syn, en mer analytisk tilnærming og begrunnelse for utvalget, ja, for hele utgivelsen.