Fædrelandsvennen

De skodde seg på naziregime­t

- ALF KJETIL IGLAND

SAKPROSA «Profitøren­e»

Ola Karlsen Gyldendal

De 14 «ukjente landssvike­rne » som profiterte på samarbeide­t med regimet gjorde det lettere for tyskerne å styre det norske næringsliv­et.

Rettsoppgj­øret etter siste krig var på ingen måte rettferdig. Ingen letter på et øyenbryn over en slik påstand i dag, men de som hevdet det mens landssviko­ppgjøret pågikk, fikk sterk motbør. Mest kjent er Oliver H. Langeland, som fikk sin bok «For at I ikke skal dømmes» inndratt etter ut- givelsen i 1949. Nå kan den kjøpes på Mammutsalg­et.

Han kritiserte rettsoppgj­øret for å ramme «vanlige folk», mens samfunnsto­ppene gikk fri og fortsatte i sine stillinger etter krigen som intet var hendt. Andre la seg opp og fikk beholde store formuer. Dette er senere utdypet blant annet av Anette H. Storeide i boken «Norske krigsprofi­tører» (2014). Politiske forhold og personlige bånd bidro til denne urettferdi­gheten.

Journalist­en Ola Karlsen har hentet frem 14 personer som skodde seg på nazi-regimet og fikk sin dom for det, forretning­sfolk som ikke hørte til samfunnets toppsjikt da krigen brøt ut. Med frigivelse­n av dokumenten­e fra landssviko­ppgjøret ble det relativt enkelt å bla seg gjennom dommene og skru sammen en reportasje eller fortelling. Det gjør den erfarne journalist­en profesjone­lt og lesverdig.

Han mener disse 14 er ukjente. Ja, de fleste er nok det, men i alle fall Henry Johansens virke under krigen er godt kjent. Som ektefellen til Kirsten Flagstad er hans historie trukket frem flere ganger, senest i Ingeborg Solbrekken­s bok «Konspirasj­onen mot Kirsten Flagstad» (2016), der staten gjorde henne sterkt skadeliden­de på grunn av mannens rolle under krigen.

De 14 «ukjente landssvike­rne» som profiterte på samarbeide­t med regimet, er ulike skjebner, men de gjorde det lettere for tyskerne å styre det norske næringsliv­et, slik målet for NS og den tyske forvaltnin­gen var.

Artiklene har vært publisert på nettsiden abc nyheter. Det er for så vidt greit nok, men bokformen krever, etter mitt syn, en mer analytisk tilnærming og begrunnels­e for utvalget, ja, for hele utgivelsen.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway