Boka du trenger å lese

DOKUMENTAR Grensa. Flyktningstraumen over Middelhavet

Alessandro Leogrande Cappelen Damm

Orker vi å lese mer om flyktninger nå?

Har vi ikke fått nok av dystre beskrivelser og fryktelige skjebnehistorier?

Denne boka er annerledes. Den får deg til å ville lese.

Den italienske journalisten Alessandro Leogrande har gjort dybdeintervjuer med flyktninger, og i boka møter vi også slekt- ninger, redningsarbeidere, frivillige og fanatiske fremmedhatere. Alt beskrives nøkternt og nakent. Opplevelsene og tankene deres snakker for seg selv.

Det er både sterkt og velskrevet, og mye sjokkerer. Han gir fakta. Beskriver fluktruter. De som overlever. De som dør. Leogrande skriver vakkert om kriser og død. Om mødre som holder rundt sine barn, selv etter at døden har inntruffet for dem begge. Det gjør at man må trekke pusten, ta en lesepause.

Det farligste med flyktningkrisen, er kanskje hvordan vi alle reagerer på den, med avmakt og apati. Selv er Leogrande inne på lignende tanker når han i boka siterer fra en tale pave Frans holdt på Lampedusa i 2013, øya der så mange flyktninger har kommet i land: «I den globaliserte verda har vi hamna i ei globalisert likegyldigheit. Vi er blitt vane med lidinga til nesten vår, den handlar ikkje om oss, den interesserer oss ikkje, den er ikkje vår sak.»

Boka heter «Grensa». Og hva er egentlig en grense? For flyktningene er grensen et fysisk hinder de er villige til å ofre livet for å krysse, i et håp om at det kanskje er bedre på den andre siden.

For oss andre har det kanskje gått en grense i hva vi orker å ta innover oss. Det er blitt enklere å skru av tv-en, eller ikke klikke på den nettsaken, enn å stadig måtte høre de fryktelige historiene. Alessandro Leogrande kan få deg til å føle noe for flyktningkrisen igjen. Og nettopp det er kanskje det viktigste med denne boka.