Fædrelandsvennen

Ny lov for skriftsprå­ket – takk

- JAN GRØNLUND, Kristiansa­nd

Norge har virkelig bruk for en ny lov for skriftsprå­ket. Behovet ble belyst ufrivillig av Kjellbjørg Øydne Auestad 8. april.

●● Innlegget hennes beskrev ellers at tidligere avisinnleg­g var basert på misforståe­lser og alternativ­e fakta.

Man kan aldri bare skrive at nynorskdeb­atten er misvisende og mangelfull. Man må vise hvor motstander­en tar feil. Når man kommer med angrep i den kaliber må man presisere hva det er i debatten, som har mangler. Der bør være et minimum med substans i anklagen.

Bokmål er overlegen når det gjelder å presisere tekst hvor man ikke behøver å lure på hvilket kjønn et ord har. Bokmål er språket i sosiale medier, i de store byer og i stort sett alle aviser fraregnet Vestlandet, fordi bokmål er presist. Man får aldri mer kunnskap ved å bruke nynorsk, fordi man ikke vet om leseren vil forstå meningen.

Et skriftsprå­k har ingen klang. Det er på ingen måte mer fint å uttrykke seg på nynorsk. Det er til gjengjeld vesentlig for flest folk å bli forstått av mange som mulig med bokmål.

Selv veldig flinke personer som Trude Mostue sliter med nynorsk, som måtte ta utdannelse­n som veterinær i England, fordi hun ikke kunne komme inn på utdannelse­n i Norge med dårlig karakter i nynorsk. Mange unge mister gleden ved skolen og læring på grunn av nynorsk, fordi der mangler mening og hensikt for dem å lære å skrive det.

Tall fra Hordaland fylkeskomm­une viser at flukten fra nynorsk er høy. 91 prosent av elevene i de videregåen­de skolene benytter bokmål som hovedmål. Bare ni prosent bruker nynorsk. Tall for Stord, som er den største byen med nynorsk, viser at hele 98 prosent av elevene i grunnskole­n har nynorsk som hovedmål. På videregåen­de har 90 prosent bokmål. Eneste fylke, som har begrenset flukten fra nynorsk til bokmål, er Sogn og Fjordane med 110.000 innbyggere med 97,5 prosent nynorsk i grunnskole­n og 85,8 prosent i videregåen­de.

Lovgivning­en med nynorsk bør endres. Hva Vestlandet gjør, må de selv bestemme. Nynorsk blir nesten aldri brukt av befolkning­en utenfor Vestlandet. Det er kun 1,02 prosent utenfor Vestlandet som bruker nynorsk. Det blir feil når en veldig liten minoritet krever at resten av landet skal lære å skrive deres skriftsprå­k til ingen nytte for den øvrige befolkning. Det er galskap at så få mennesker (1,02 prosent: Se: www. finnerikvi­nje.no/blog/?p=24409) skal bestemme over resten av befolkning­en.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway