Norge trenger ikke mykere ruspolitikk
Jeg ser at Andrea Christina Gonzales mener å vite «at alkoholpolitikken i Norge henger etter i forhold til andre land», og at heller ikke den restriktive narkotikapolitikken virker.
Hun foreslår derfor full legalisering av de letteste stoffene og en oppmykning av de tyngste. Jeg synes det er flott når de yngste tar opp rusproblematikk, og viser at de tar den på alvor. Men det er litt viktig å kjenne fakta når de omtaler hva som henger etter hva.
Alkoholpolitikken i Norge virker godt, sett ut fra et helsepolitisk ståsted. Dessverre har vi liberalisert til det verre. For et tiår siden var jeg på et seminar med fagfolk fra Polen, USA og et par Eu-land (det var før Polen kom med i EU), Irland og Italia: Hver og en at de utenlandske foredragsholderne snakket varmt om norsk alkoholpolitikk og ikke minst om ordningen med Vinmonopol. De nevnte helseproblemer, for tidlige aldringssykdommer og alle de skader vi også ser her i Norge, men i mindre skala en i eksempelvis Italia, England, Polen og Irland. Hvor blant annet leverkreft var utstrakt.
Vi har det tiåret som har gått siden den gang, liberalisert antall skjenkesteder, senket prisen i forhold til inntekten osv, og dette til tross: Aldri før har det blitt smuglet så mye sprit, øl og vin inn til Norge. Dette bør også være et varsku om at vi neppe klarer å stanse smuglingen av cannabis ved å liberalisere.
I dag begynner vi å se skadevirkningene av liberaliseringen av alkohol. Kvinner (40+) drikker mer enn godt er, og sta- dig flere søker seg til behandling. Pensjonister nyter godt at bedre økonomi til å kjøpe alkohol for. Mange har lite å ta seg til, annet enn «å kose seg med litt godt i glasset». Men alt det gode de putter i glasset, virker mot sin hensikt. De tåler mindre alkohol enn de gjorde før, og blir sykere.
WHO, Verdens helseorganisasjon, har klart gitt beskjed om at land bør begynne å bruke de verktøyene vi har til å regulere alkohol, tilgjengelighet og pris. De råder EU og andre om benytte mulighetene til å bruke avgifter på alkohol.
Norden ligger stort sett lavt når det gjelder ungen bruk av cannabis, og Norge ligger lavest. I 2012 svarte seks prosent av norske 15 åringer de hadde brukt cannabis. Når det gjelder overdoser heroin, ligger vi for høyt når vi tenker på det lave antall brukere som er. Men lavt i forhold til alle som dør av alkohol.
Andre Christian Gonzales bruker mye plass på smugling av alkohol fordi avgiftene er for høye. Finnene tenkte det samme for noen år siden. I 2004 senket de avgiftene med 40 prosent for å stanse smuglingen fra Litauen og andre land de grenset til. Fem år senere, i 2009 var det nærmest et folkekrav å få hevet avgiftene i igjen, fordi finnene holdt på å drikke seg i hjel. Økt fyll og økt kriminalitet presset avgiftene opp. Også i Sverige gikk debatten på om de skulle senke avgiftene for å møte konkurransen fra Finland. Men det som skjedde i nabolandet, fikk et stort flertall til å kreve å beholde avgiftene på det nivået de lå på.
Alkoholavgiftene er ikke grunnen til at det norske folk har sine fyllekuler, til helgefylla. Men tvert imot er fylla grunnen til alkoholavgiftene. I midten av 1800-tallet, holdt de norske mannfolka på å drikke seg i hjel. Dermed ble det etablert en restriktiv alkoholpolitikk. En politikk som er forbilde for WHO, og flere av de europeiske landene: Alkoholavgifter, aldersgrenser, statsmonopol, regulering av salgs- og skjenketider, lav promillegrense og håndheving av regler.
❞ Mange har lite å ta seg til, annet enn «å kose seg med litt godt i glasset».