Norge er en digital leder

Norge er blant de landene som ligger lengst fremme i digitaliseringen – også i offentlig sektor.

Fredag 21. april skrev stipendiat Peter André Busch i Fædrelandsvennen at Norge var en «digital sinke». Vi som jobber med digitaliseringen av det offentlige Norge setter pris på engasjementet. Men det er ikke riktig å kalle Norge en digital sinke.

Jevnlig rangerer EU hvor langt medlemslandene, og Norge, har kommet i digitaliseringen. Årets indeks viser at Norge er kommet nest lengst i digitaliseringen, bare slått av Danmark.

På området digitalisering i offentlig sektor får Norge 75 prosent av maksimal score, mens gjennomsnittet i EU er 55. Året før var tallene 70 prosent til Norge, og 51 prosent til EUgjennomsnittet.

For tre år siden fikk Norge så vidt over 60 prosent i denne kategorien, og vi har hatt en høyere fart i digitaliseringen av offentlig sektor enn de fleste andre land. Desi-konklusjonen om offentlig sektor er: «Norge gjør det svært bra i levering av digitale offentlige tjenester.»

Men å være ledende på digitalisering innebærer ikke å vinne en spurt – men å fortsette arbeidet kontinuerlig. Det gjør regjeringen. Rett etter påske ble tinglysing elektronisk i Norge. Det sparer miljøet for dag- lige lastebillass med papir. Det blir enklere, billigere og tryggere å kjøpe bolig. Gevinstene er store.

Skattemelding og e-resept er andre eksempler på hvordan hverdagen forenkles gjennom digitaliseringen i offentlig sektor.

Digitaliseringen av industrien pågår også for fullt. Mange frykter at det vil gi massearbeidsledighet og nedgangstider, men regjeringen mener vi i stedet må se mulighetene. Jeg har besøkt industribedrifter som har flagget hjem produksjon fra Kina og andre lavkostland fordi robotisering og automatisering igjen gjør Norge konkurransedyktig. Det har gitt hundrevis av nye arbeidsplasser her i landet.

Vi har en befolkning hvor de aller fleste er fortrolig med digitale verktøy som smarttelefoner, og hvor de fleste bestiller produkter, leverer skjemaer og skaffer seg informasjon digitalt. For å fortsette som ledende nasjon må vi også sørge for å ha et utdanningssystem som gir alle digital kompetanse, og som sikrer at vi har verdensledende Ikt-ekspertise.

Regjeringen har økt antall studieplasser i IKT, og tatt flere andre grep for å øke farten på digitaliseringen i offentlig sektor:

** Ikt-prosjekter skal sette brukeren i sentrum. Bare slik sørger vi for gode tjenester som fungerer for innbyggerne.

** Et eget digitaliseringsråd skal sørge for at færre prosjekter sprenger budsjettene, og at gevinstene skal gi kvalitet for brukerne og effektiv ressursbruk for staten.

** Vi har opprettet en medfinansieringsordning for små og mellomstore Ikt-prosjekter i staten. Den innebærer at staten er med og finansierer prosjektene, mens gevinstene av prosjektene deles likt, slik at den enkelt etat får beholde halvparten av innsparingen selv.

Samtidig som vi satser i Norge, må vi ikke glemme at digitaliseringen er internasjonal.

I dag, tirsdag 25. april, samler regjeringen digitaliseringsministre fra hele Norden og Baltikum til Digital North, et felles løft for å bli en ledende digital region. Mange av landene er allerede langt fremme digitalt, nå skal vi systematisk jobbe for å hjelpe hverandre frem, og bygge opp vår del av verden som en digital spydspiss.

Slik kan Norge kan fortsette å være et av lederlandene i arbeidet med å digitalisere offentlig sektor og næringslivet til beste for innbyggere, verdiskapning og frivillig sektor.

❞ Men å være ledende på digitalisering innebærer ikke å vinne en spurt – men å fortsette arbeidet kontinuerlig.