Bi­bel, tolk­ning, synd og nåde

Jeg opp­le­ver at Da Sil­va og Fjeld mis­for­står noe vedr. mitt bi­bel­syn.

Faedrelandsvennen - - MENING - RUNAR FOSS SJÅSTAD, sokne­prest

●● La meg få opp­kla­re, kort sagt; Bi­be­len inne­hol­der Guds ord. Og jeg er der­med av den opp­fat­ning at det gode i Bi­be­len er av Gud. Men det som byg­ges på frykt og un­der­tryk­kel­se etc. er ikke fra Gud, men mer et men­nes­ke­lig pro­sjekt.

Hva er av det gode i Bi­be­len? F.eks. er Gala­ter­bre­vet for meg et for­bil­led­lig Pau­lus­brev som frem­mer og for­kla­rer det gode fri­gjø­ren­de evan­ge­li­et på en fa­bel­ak­tig måte. Da får vi det som Fjeld og Da Sil­va sier; «Det er den tolk­ning som gjør teks­tens for­fat­ter mak­si­malt ko­he­rent (sam­men­hen­gen­de) og kon­sis­tent (uten ind­re mot­si­gel­ser). Det­te opp­nås når man le­ser den tekst som skal tol­kes i lys av for­fat­te­rens and­re teks­ter».

Bi­be­lens gode side sam­sva­rer også ofte med våre liv, våre hjerte­lag og sunn for­nuft. Guds ord får der­med en gjen­klang og et gjen­kjen­nel­ses­as­pekt i våre liv. Det­te ser jeg på som et nød­ven­dig grunnlag for å kun­ne frem­me sunn tro/lære. Jeg etter­ly­ser der­med et både og hos Fjeld og Da Sil­vas. Jeg sit­ter igjen med en opp­le­vel­se av et en­ten el­ler. På min side er jeg av den opp­fat­ning at Bi­be­lens gode side og men­nes­kets gode side sam­sva­rer med hver­and­re. Da får vi det jeg vil kal­le for et «gu­dom­me­lig-møte­punkt» mel­lom Gud og men­nes­ker.

Den nor­ma­ti­ve kraf­ten fin­nes der­for i møte med bi­be­lens ord og i møte med våre liv, i det­te krys­nings­punk­tet ska­pes gode og sun­ne nor­mer. Der­med er det­te krys­nings­punk­tet mel­lom lære(bi­bel­ord) og liv en uat­skil­le­lig nød­ven­dig­het for å ska­pe tro­ver­dig teo­lo­gi, og nær­væ­ren­de tro i møte med men­nes­ke­nes liv. I det­te lys blir den apo­sto­lis­ke tros­be­kjen­nel­se også bære­kraf­tig. Jeg tror for øv­rig på hele inn­hol­det i både den apo­sto­lis­ke og ni­kenske tros­be­kjen­nel­se. For­di dem frem­mer bi­be­lens gode side, og kjær­lig­he­tens Gud. Inn­hol­det an­går der­med våre liv. Mitt dy­pes­te øns­ke er at men­nes­ker skal se en god og for­so­net Gud i Je­sus Kris­tus, og der­med kom­me til en Gud som vil oss alt godt. Hva er synd? Jeg er enig med Fjeld og Da Sil­va at synds­be­kjen­nel­se er en ho­ved­ner­ve i kir­kens bud­skap. Mao er vi men­nes­ker ikke gode nok i oss selv, men vi er gode nok i Guds nåde gjen­nom Je­sus Kris­tus. Guds nåde og kjær­lig­het har også til hen­sikt å opp­dra oss men­nes­ker til å leve et godt og rik­tig liv til det bes­te for oss selv og vår nes­te. Men vi men­nes­ker har ofte for­skjel­li­ge opp­fat­tel­ser om hva som er det gode liv. Kan­skje skal det være med det? Pau­lus sier, «vi har lov til «alt», men ikke alt tje­ner til det gode».

Jeg tror for øv­rig at det er en nød­ven­dig­het å gjø­re rom­met - «det krist­ne rom­met» - stør­re enn det har vært i tid­li­ge­re ti­der. Jeg li­ker ikke «fir­kan­tet-kris­ten­dom», som for meg be­tyr ofte at alle skal pas­se in­nen­for en li­ten men­neske­skapt boks. Det­te ser jeg på som et onde, for­di den­ne lil­le bok­sen sten­ger van­li­ge og nor­ma­le folk uten­for fel­les­ska­pet. Min opp­ford­ring er å gjø­re kir­kens rom stort, og peke på en stor og roms­lig Je­sus. Det­te er også et av mine an­lig­gen­der.

Da vil jeg tak­ke for en in­ter­es­sant me­nings­ut­veks­ling vedr. bi­bel, tolk­nin­ger, tro og liv.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.