Kan være over 700 år gammelt
På gården Stoplestog i Åraksbø i Bygland står en liten, beskjeden tømmerbygning. Setesdalsloftet der kan være over 700 år gammelt og dermed en av Norges aller eldste trebygninger.
– Det vil være veldig gøy om vi blir med i den eksklusive klubben som eier en 700, ja kanskje 800 år gammel trebygning. Den vil dermed være en av de eldste trebygningene i Norge, sier Siv Eline Jacob i Åraksbø begeistret.
Nå er hun og familien kjempespent på om loftet – eller stabburet som noen kaller det – kan være fra 12–1300-tallet, slik eksperter som restaurerte det 800 år gamle Haugenloftet på nabogården har fattet mistanke om.
– Kanskje er det fra kong Håkon Håkonsens tid – 1217 til 1263, sier Siv Eline. De har faktisk en Håkon på gården også, eldstesønnen på 12 år. Både han og bror Eirik (9) og søster Selma (8) synes det er spennende å ha en bygning som tumleplass som kan være eldre enn da Svartedauden la mer enn halve Norge øde.
20 BYGNINGER UNDERSØKES
– Om ikke lenge starter vi arbeidet med å undersøke 20 bygninger i Setesdal som vi mistenker å være eldre enn år 1650. Av disse er det fire som kan være enda eldre. De kan være middelalderbygninger fra før 1537, slik som loftet på Stoplestog kanskje er, sier kul- turvernleder i Aust-agder fylkeskommune, Ådne Sollid, til Fædrelandsvennen.
Fra før har Setesdal 20 andre bygninger fra 1537 eller tidligere. Bare Vest-telemark kan skilte med noe lignende i landet over antall middelalderbygninger og fredede bygninger fra før 1650.
DENDROPRØVER
Den eldgamle lafteteknikken findalslaft er et av fellestrekkene for bygningene i Setesdal som er fra før Svartedauden (1347–1351). Det er funnet lignende laft på loftet i Stoplestog.
Nå skal dendroprøver avgjøre alderen på dette loftet og de 19 andre bygningene i Setesdal som kulturvernetaten i Aust-agder ønsker å foreta i samråd med grunneierne i år.
Prøvene foretas ved at man borer et hulbor inn til kjernen av tømmerstokken. Da følger det med en årringsprøve som så sendes til Universitetet i København til analyse. Ved hjelp av tusenvis av data over vekstforhold gjennom århundrene og årringene kan man fastslå alderen svært nøyaktig.
Konservator Anders Dalseg ved Setesdalsmuseet i Valle foretar jevnlig slike prøver. Han forteller at det kan ta flere måneder å få resultatet av prøvene og at dette er relativt kostbart. Bare spesialborene kan koste mellom 2000 kroner og 20.000 kroner stykket.
FRIGJØR STATLIGE MIDLER
Kulturvernleder Ådne Sollid forteller at Riksantikvaren har bevilget 300.000 kroner til årets spen- nende leteprosjekt i Setesdal.
– Nå gjenstår det å gjøre avtaler med grunneierne til bygningene. Dette er helt frivillig. Kommer bygningen inn på fredningslista, vil det frigjøre statlige midler som gir eierne store fordeler, sier han.
– Da vi kjøpte Stoplestog var vi klar over at loftet vårt var gammelt siden vi fant årstallet 1620 her. Vi har hele tiden ønsket å sette det i ordentlig stand, blant annet å få på torvtak, men vi har hatt mye annet å gjøre også. Nå får vi kanskje statlige penger slik at vi kan sette det fint i stand, sier Siv Eline Jacob.
– I Valle har vi mistanke om at det er fem bygninger fra før 1650 og ett middelalderbygg vi ikke har kjent alderen på tidligere. I Bygland er det ni fra før 1650 og to middelalder, tror vi, og i Bykle to fra før 1650 og ett fra middelalderen, sier Sollid.
ØNSKER KONTAKT MED FLERE
– Skulle noen eie bygninger de har mistanke om er gamle som dette, er det bare å ta kontakt. Alt er frivillig og vi borer bare i samråd med eier, forsikrer Sollid.
Sollid sier at han og kollegene gjerne vil finne bygninger fra 1400-tallet.
– Vi har veldig få bygninger fra den tida, og vi har mistanke om at en av de bygningene vi nå skal undersøke kan være fra den perioden, sier han.
I tillegg til Setesdal er det også mistanke om at det kan finnes middelalderbygninger i Åmli.