Kso-direktør slutter
Utstillingen «Garderoben» i Kristiansand kunsthall feirer tekstilkunst med kjoler, hettegensere og tekstilmaleri på lerret.
Kso-direktør Stefan Sköld pensjonerer seg til høsten. Han har kjøpt en gård i Skåne og flytter hjem til Sverige.
Det er umulig å ikke bli begeistret for utstillingen «Garderoben» der temaet tekstilkunst binder verkene tematisk sammen. Charlie Roberts er første kunstner ut med en tilsynelatende endeløs klessnor av hettegensere i alle tenkelige former, farger og formater, spent ut svaiende fra fargesterke, monumentale totempæler. Roberts har latt ulike kunstnere dekorere hver sin hettegenser, noe som gir dem individuelle særtrekk og personligheter. Fra den yndige hvite, sløy- fedekorerte hoodien, via den som er nedtagget og tilgriset, til den som ser ut som et maleri av Matisse. Totempælene som binder installasjonen sammen er grovt hogd og fargesterke, og gir assosiasjoner til naturfolkenes kunst. De er lekent malt som vannmeloner, masker og trestammer. Kanskje vil Roberts få oss til å tenke på at klærne vi har på oss plasserer oss i ulike stammer?
I neste sal stiller Mikael Øye Hegnar ut nonfigurative malerier på lerret. På en florlett bakgrunn har maleren utfoldet seg i en vital og energisk stil som minner om de amerikanske actionmalerne. Noen steder risser han former inn i lerretet, i andre ser vi spor av rutenett, eller maling som drypper. Teknikken han bruker er den gamle maleteknikken enkaustikk, som gir anledning til lagvis utprøving og utforskning, noe vi tydelig ser i maleriene: de er som en oppdagelsesreise i for- mer, linjer og avleiringer. Hegnar har benyttet olje og tekstilmaling, noe som knytter ham tematisk til garderobe-temaet.
Utstillingens høydepunkt er definitivt Elisabeth Haarrs tekstilarbeider i gallerisal 3. Kjolene som henger svevende fra taket er ulike alle klesplagg vi noensinne har sett og trodde det var mulig å forestille oss. De er utført i ukonvensjonelle materialer som plast, beis, jord, papir, bambus eller silke, og forteller grensesprengende, magiske, eller underfundige historier. Den blodstenkte kjolen «I magnoliatreet 1» vekker vemmelse med sin kaotiske materialblanding og sin dype blodrøde farge. Kjolen «Hoppla» med polkadottprikker og gyngende skjørt gir akutt danse- og smilebehov. «Happy New Year» - kjolen maner fram bildet av nattens aller svarteste dronning, og «Bambus» la- get av sarte bambusgreiner er så florlett som vind i hveteaks.
Kjolene til Haarr maner fram et vidunderlig og unikt persongalleri med kjærlighet og ekspressivitet. Også på et mikroplan er verkene svært interessante. Det er en fryd å studere detaljene med stingene som varierer fra ekspressive, taggete, eller bølgende, til presise og reine.
«Garderoben» er kuratert av Ann Cathrin November Høibo og Linn Pedersen, og er den første i en serie på fire, der ulike kunstnere knyttes sammen med assosiative begreper: «Garderoben», «Gjenvinningen», «Hverdagen» og «Slutten». Ideen er inspirert av surrealistenes arbeidsmetode «Cadavre Exquis», der samme tegning gikk fra kunstner til kunstner, men hver enkelt kun forholdt seg til den siste i rekken. Sammenhengen i dette prosjektet vil altså først vise seg på slutten av året, og jeg gleder meg til å oppleve resten.