Generasjonsoverskridende tiltak inn i lokalt folkehelsearbeid
Onsdag 19. april d.å. var det et helsides oppslag i Fædrelandsvennen fra Langenes, hvor omsorgsboliger og barnehage plassert vegg i vegg fremstilles som uheldig. Nyhetssaken traff meg med både overraskelse og undring.
Det eksisterer nemlig et stort internasjonalt forskningsfelt på generasjonsoverskridende relasjoner (intergenerational relations), med sterk evidens for at samvær mellom unge og eldre kan gi gjensidig positivt utbytte.
Fagområdet er også trukket inn og vektlagt i begge de to siste folkehelsemeldingene, Meld.st. 34 (2012-2013), Meld.st. 19 (20142015), med referanse til EUS strategi for «Active ageing and solidarity between generations». Det vises til at kontakt mellom unge og eldre bidrar til sosial støtte, til å opprettholde fellesskap og til kunnskapsoverføring mellom generasjonene. Det oppfordres videre til kommunal planlegging av sammensatte bomiljøer for blant annet å tilrettelegge for sosialt samvær. M ange eldre i dagens samfunn møter stereotypiske holdninger som gjør at de opplever seg utenfor. Sosiologen Gunhild Hagestad (UIA) har i en årrekke belyst og publisert internasjonalt om alderssegregering, som oppstår både institusjonelt, fysisk og kulturelt slik samfunnet i dag er organisert. Hagestad med flere presiserer viktigheten av å jobbe aktivt for at ulike generasjoner kan få anledning til å treffes, samhandle og overskride sosiale skiller.
Selv gjorde jeg min masteroppgave i helsefremmende i arbeid på nettopp dette feltet. Forskningsprosjektet ble gjennomført i Songdalen kommune høsten 2006, med ukentlige samlinger for en gruppe eldre tilknyttet kommunens dagsenter og en gruppe førskolebarn fra lokal barnehage. Dette tiltaket eksisterer fortsatt nå 10 år etter som månedlig aktivitet, hvilket er en sterk indikasjon i seg selv på at generasjonsoverskridende tiltak kan ha noe for seg - vi prioriterer og investerer i det som vi opplever meningsfylt. Det fremgår av den elektroniske versjonen av artikkelen (fvn.no 18.04.17) at det også i Langenes arrangeres jevnlige treff mellom generasjonene. I Songdalen må barna ta buss til Songdalstunet for samvær, i Langenes ligger forholdene mye bedre til rette gitt den fysiske nærheten mellom institusjonene. H elsefremmende arbeid innebefatter både aktivitetene i seg selv og måten de gjøres på.
At det er forskningsbasert hold for generasjonsoverskridende tiltak som helsefremmende arbeid er poengtert. Det som imidlertid må integreres i sak og prosess er den aktuelle settingen der det helsefremmende arbeidet skal utøves, de situasjonsbestemte problemstillingene og de personlige preferansene til menneskene dette berører. I Langenes pekes det på utfordringer knyttet til støy og parkering. Dette er etter min mening konkrete og avgrensede forhold som bør prioriteres utbedret nettopp for å berede grunnen til at nærheten mellom barnehage og omsorgsboliger skal kunne oppleves som noe positivt.
Generasjonene trenger ikke infiltreres til alle døgnets tider – individuelle rom og mulighet for avstand vil kunne gjøre felles samvær til definerte tider som noe ønsket. Et annet viktig forhold knyttet til aktuelle avisoppslag er enkelte eldres utsagn om at de faktisk ikke ønsker et slikt generasjonsoverskridende samvær med barnehagen. Et hvert tiltak er ikke helsefremmende for alle, det må tas hensyn til individuelle preferanser. M ed forankring i helsefremmende teori vil det som kommunen selv sier være viktig å trekke partene med i videre prosess, med in- volvering, kunnskapsformidling, ressurstenkning og ansvarliggjøring som viktige helsefremmende elementer. Prosessen bør styres mot at situasjonen oppleves forståelig, forutsigbar og håndterbar for de involverte, samt at de kan oppleve det verdt å engasjere seg i det mulighetsrommet som ligger der. Det å kunne være til nytte er et menneskelig behov. Jeg er overbevist om at det eksisterer uutnyttet potensiale for generasjonsoverskridende tiltak i Langenes hvis partene sammen kommer frem til en løsning både fysisk og organisatorisk som oppleves meningsfylt for de involverte. Liknende mulighetsrom antas også å eksistere andre steder i Agder, om engasjement og vilje er tilstede. I den gjeldende strategiplanen til Universitetet i Agder inngår at ansatte både skal engasjere seg i samfunnsdebatten og bidra til å utvikle nye modeller for Samskaping av kunnskap. Torsdag 20. april d.å. ble Folkehelsedagen arrangert ved UIA, med ordfører i Kristiansand, representant fra Fylkesmann, VestAgder Fylkeskommune med flere som deltakere i paneldebatt (http://www.uia.no/arrangementer/folkehelsedagen). Det ble i debatten etterlyst kunnskapsbaserte folkehelsetiltak og tydelige prioriteringer fremover i lokalt folkehelsearbeid. Generasjonsoverskridende relasjoner ble spillet inn som et område med stort potensiale, og ballen kastes nå videre ut i det offentlige rom.