Bibeltolkning og livserfaring

Da Silva og Fjeld skriver «Dette er kjernen i vår argumentasjon. Det er bibeltolkningen som til sist skal begrunne de endringer som gjøres, ikke livserfaringen».

●● Jeg er enig i at det bør være bibeltolkningen primært som til sist skal begrunne de endringer som gjøres. Samtidig er livserfaringen også et sekundert redskap i teologien, og dog også svært vik- tig. I mitt tilfelle er det primært bibelen selv som har skyld i at jeg har endret syn på enkelte lærespørsmål, og at jeg i dag har et delvis liberalt bibelsyn.

La meg forklare kort. Jeg har en variert bakgrunn. Etter å ha studert bibelen først med to år bibelskole i trosbevegelsen, pluss tre år på Ansgar teologiske høgskole og tre år på Misjonshøgskolen, til sammen 8 år med studering av bl.a. Bibelen, og i tillegg jobber jeg med bibeltekster nesten daglig i min prestegjerning. Og gjennom min varierte vandring har jeg alltid forsøkt å være oppriktig. Og i min søken etter svar, har jeg funnet både gode svar og dårlige svar, også i møte med Bibelen. Bibelen er ingen Gud, men den gir oss svar på det viktigste iht til Gud og troen. Samtidig er dette ambivalent siden Bibelen inneholder det mest fantastiske og det mest grusomme. Derfor krever den at den leses grundig gjennom ulike metoder.

Bibelen er motsetningsfull på noen områder. Dette må vi forsøke å leve med. For øvrig holder Bibelens vitnesbyrd om Jesus troverdighet. Derfor kan vi tro på Jesus som vår Frelser. Bibelens sentrum holder for meg, derfor er jeg kristen. Men siden bibelen særlig er motsetningsfull vedr. menneskesyn, gudsbilde, etikk og moral, må jeg som ansvarsbevisst teolog og prest peke på det som er av det gode i bibelen. Og det gode er kort sagt; Guds kjærlighet til oss i Jesus Kristus, og nestekjærligheten i tro og liv. Hvis man ikke gjør en sileprosess fra sentrum til periferi i møte med skriftene ser man heller ikke skogen for bare trær.

La meg derfor si det med klarhet at bibelen er absolutt ingenting verdt uten kjærlighet i hjertet og sunn fornuft i hodet. Mao er jeg imot all form for radikalisering og ekstremisme uansett religion eller ei. Og man kan aldri bruke Bibelen til å rettferdiggjøre ekstrem tro og lærdom med å si, «Det står i bibelen», «det står i Guds ord». I dette farvannet må det navigeres klokt. Den eneste form for radikalitet som er av det gode er radikal nestekjærlighet. Og den er i Jesus. Elsk din neste, «og gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg».