Det akademiske utenforskapet

Universitetene og høyskolene må ta mobbing i høyere utdanning på alvor og se hva de kan gjøre for å sikre at studentene får en bedre studiehverdag.

●● Professor Ingrid Lund presenterte i Fædrelandsvennen 21. april, ny forskning om mobbing i universitets- og høyskolesektoren. Et tema det har vært lite oppmerksomhet rundt.

Resultatene hun kan vise til, er alvorlig. Over 9 prosent sier de blir mobbet og over 30 prosent sier de trives dårlig eller bare middels godt. Dette er ikke godt nok. Når studenter selv opplever at de havner i utenforskapet, er det en stor belastning som kan påvirke både motivasjon, trivsel, resultat og også helse. Derfor er et inkluderende studiefellesskap så viktig.

Og når tallene for mobbing eller utestengelse er så høye som Lund kan vise til, bør noen varsellamper lyse. Dette handler dels om holdninger og holdningsendring. Men det handler også om organisering av faglig fellesskap og sosiale aktiviteter, og om veilednings- og oppfølgingstjenesten på campus.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la i år fram en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. I arbeidet med denne, har vi vært opptatt av at universiteter og høyskoler må bli flinkere til å ta studentene med inn i det faglige fellesskapet. Det å oppleve at man er en del av et faglig fellesskap, er en viktig forutsetning for å trives. Lykkes universitetene og høyskolene med å skape et større faglig fellesskap hvor også studentene er med, vil det være positivt. Det vil påvirke motivasjon til læring og mulighet til å få et godt utbytte av studietiden, og det vil påvirke studentenes psykiske helse og trivsel.

Ingen er i tvil om at det er viktig å være en del av det sosiale miljøet på et studiested. En god og inkluderende fadderuke er et godt tiltak, men det er ikke nok. Her har studentforeningene et viktig oppdrag. Kanskje det er potensiale for mer informasjon om disse? Da vil flere studenter kunne finne en forening som driver med det de er opptatt av, enten det er foto, sport, politikk eller journalistikk, for å nevne noen.

Å bli sett og være en del av et fellesskap, er på mange måter et grunnleggende behov for vekst og utvikling. Det er et felles ansvar for alle som er del av et arbeids eller studiemiljø, og det krever et bevist fokus på inkludering.

Først og fremst er dette et lederansvar som må være forankret og gjennomsyre hele organisasjonen. Men det viser også en generell utfordring til å ta et oppgjør med hele mobbe- og ekskluderingskulturen vi så lett lar oss fange av. Her er jeg enig med professor Lund i at det trengs større bevissthet rundt dette både hos ansatte og medstudenter.