Flere ulykker med mobilkraner
I 2010 ble Arbeidstilsynet og Statens vegvesen bedt om å ta grep, etter flere uhell med mobilkraner som hadde dårlige bremser. Sju år senere ble en fem år gammel gutt klemt til døde, av en mobilkran med bremsesvikt.
Etter flere uhell med mobilkraner som hadde dårlige bremser ble Arbeidstilsynet og vegvesenet i 2010 bedt om å ta grep. Lite har skjedd.
Tirsdag 7. mars døde en fem år gammel gutt etter å ha blitt truffet av en mobilkran ved Karuss barnehage i Vågsbygd. Etter ulykken ble det klart at krana hadde en bremsesvikt.
Det ble også kjent at ulykken ses i sammenheng med tidligere, lignende ulykker og uhell. For snart sju år siden, sommeren 2010, leverte Statens havarikommisjon for transport (SHT) en rapport hvor det fremgår at det var fire uhell med mobilkran i 2006 og 2007. Alle kranene hadde dårlige bremser.
Funnene førte til at SHT ba Arbeidstilsynet og Statens vegvesen om å iverksette «tiltak som bedre ivaretar sikkerheten ved kjøring med motorredskap på vei».
Torsdag skal de to etatene i et møte med SHT, for å redegjøre for hvordan de fulgte opp tilrådingen fra 2010.
ÅRSAKEN IKKE FASTSLÅTT
Årsaken til dødsulykken i Vågsbygd er ikke klarlagt, men avdelingsdirektør Rolf Mellum i SHT antyder at bremsesvikten har hatt betydning.
– Jeg ønsker ikke å si noe mer om våre funn, men jeg kan si at vi mener det er relevant å undersøke hvordan vår tilråding ble fulgt opp, sier Mellum til Fædrelandsvennen.
Han ønsker ikke å svare på hvordan SHT vurderer andre faktorer, som det glatte føret på gang- og sykkelstien, eller at krana manglet kjettinger og veide sju tonn mer enn tillatt.
GODKJENT FOR BRUK I JANUAR
Mobilkrana som var involvert i dødsulykken i Vågsbygd ble godkjent for bruk i en sakkyndig kon- troll to måneder før ulykken.
– Så langt vi kjenner til er kontrollen utført i henhold til prosedyrene. Øvrige detaljer ønsker jeg ikke å kommentere, da saken er under gransking av havarikommisjonen, sier administrerende direktør Bjarte G. Fosse i Kolos, selskapet som utførte kontrollen.
I 2012 ble kjøretøyforskriften endret, slik at mobilkraner ble underlagt kravet om periodisk kjøretøykontroll. Frem til dette var mobilkraner underlagt et annet regelverk, som innebar en årlig kontroll av sertifserte sakkyndige.
Regelendringen i 2012 fikk ikke tilbakevirkende kraft. Tall Fædrelandsvennen har innhentet viser at det i dag er 188 motorkraner i Norge som er pålagt Eu-kontroll. 700 motorkraner er fremdeles underlagt de gamle reglene om sakkyndig kontroll. Flere av disse kranene veier flere titalls tonn og har en toppfart på 80 km/t.
BREMSEKONTROLL TATT OPP
Både i 2007 og i 2010 pekte SHT på at det burde gjøres tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Det ble vist til at det manglet sentrale føringer, noe som kunne føre til at kontrollen av kjøretøydelen kunne variere.
25. november 2010 sendte Statens vegvesen et brev til Arbeidstilsynet for å sjekke hva tilsynet hadde gjort. En måned senere svarte Arbeidstilsynet at temaet hadde blitt diskutert i flere møter hos Fagforum for arbeidsutstyr, hvor aktuelle saker blir drøftet med en rekke bransjeorganisasjoner.
I referatet fra et slikt møte 03. november 2009 står det følgende:
«Det er viktig at sakkyndige virksomheter gjennomfører bremseprøver på motorredskap frem til en endring i kjøretøyfor- skriften foreligger. Her må sertifiseringsorganene samarbeide og utarbeide instrukser for gjennomføring av bremseprøver for enhetlig sakkyndig kontroll. Arbeidstilsynet ba SGS (Samarbeidsgruppen for serfiseringsorganer) om at de på neste møte i fagforum beskriver hvordan de har sørget for at dette kravet er formidlet til de som gjennomfører sakkyndige kontroller.»
KOM ALDRI I GANG
Det finnes i dag om lag 600 sertifiserte sakkyndige som kan gjennomføre sakkyndige kontroller. De sakkyndige blir godkjent av et sertifiseringsorgan, som det finnes fem av.
«Basert på fagforums møte 13.04.2010 ble det av hvert enkelt sertifiseringsorgan i et SGS-MØte redegjort for hva de foretok seg i forbindelse med testing av belte og hjulgående maskiner. Dette blir således fulgt opp av hvert enkelt sertifiseringsorgan», skriver Ewa Raade Gravdal i SGS i en epost til Fædrelandsvennen.
Hun legger til at det enkelte sertifiseringsorgan skal gjøre stikkprøver av kontrollvirksomheten hos de sakkyndige virksomhetene.
Arbeidstilsynet viser til at de i tillegg til dette opprettet en arbeidsgruppe i 2010 som skulle lage sjekklister for kontroll av arbeidsutstyr. Referatene fra senere møter i Fagforum viser at denne gruppa aldri hadde noen møter eller leverte noen rapport. I referat fra et møte 16. oktober 2012 fremgår det at arbeidet hadde blitt utsatt inntil videre. Arbeidsgruppa er ikke nevnt i referater etter dette.
UNDERSØKER
Det er Arbeidstilsynet Midt-norge som har ansvar for å følge opp sertifiseringsordningen. Regiondirektør Stig Magnar Løvås svarer følgende på om han er fornøyd med oppfølgingen av SHTS tilrådning:
– Det ønsker jeg ikke å svare kategorisk ja eller nei på. Vi jobber stadig med å forbedre svakheter når det blir kjent for oss. Vi har nå en dialog med havarikommi- sjonen om hvordan denne anbefalingen ble fulgt opp, sier Løvås.
– Ifølge SHT var kontrollsystemet ikke godt nok i 2010. Har det blitt bedre?
– Det ble via sertifiseringsorganene formidlet at bremsekontrollene skulle utføres bedre. Vi vet at flere har gjort dette, så jobber vi nå med å etterprøve hvor utbredt dette var.
– EIEREN HAR ANSVARET
– Det ble sendt ut et brev med påminnelse om at bremsene må sjekkes. Tenker du at det er godt nok?
– Det vil jeg ikke uttale meg om. Nå har vi en dialog med SHT og så får vi se hva det munner ut i. Hvis de kommer med ytterligere anbefalinger skal vi følge opp dette videre.
– Det er i dag 700 motorkraner i Norge som er unntatt Eu-kontroll. Hvem har ansvaret for at disse er trafikksikre?
– Det er alltid arbeidsgiveren som eier utstyret som har ansvaret for at det er sikkert å bruke.
– Er det andre som har et ansvar?
– Arbeidstilsynet har ansvar for at vi har et regelverk som sikrer at det faktisk er en viss kontroll. Ut fra en risikovurdering er det tatt inn i regelverket at dette utstyret skal kontrolleres av andre enn arbeidsgiver. Det er derfor vi har ordningen med sakkyndig kontroll, nettopp for å sikre at det skal være en årlig ekstern sjekk av utstyret. Uansett ligger ansvaret for at det faktisk blir utført en slik kontroll og at mangler blir rettet opp hos den som eier utstyret, sier Løvås.
Einar Berggraf er daglig leder i Sertifiseringsorganet for sakkyndig virksomhet AS, et av fem sertifiseringsorganer som kan sertifisere sakkyndig virksomhet i Norge. Han bekrefter at de fulgte opp anbefalingene fra SHT og SGS.
– I 2010 sendte vi ut et brev til våre sakkyndige hvor vi anbefalte dem å inngå en avtale med et autorisert verksted, sier Berggraf.
Han mener at samtlige motor- kraner burde vært underlagt EUkontroll.
– Mitt inntrykk er at de sakkyndige er dyktige og kompetente folk. Men det er uheldig at det finnes to forskjellige regelverk for disse maskinene. Det burde Arbeidstilsynet ha gjort noe med, sier Berggraf.
– MANUAL ER BIBELEN
Han er klar på at det uansett er én ting som trumfer alt, uansett hvilke regler og sjekklister man forholder seg til.
– Det aller viktigste er bruks- og vedlikeholdsmanualen fra produsenten som følger med hvert enkelt kjøretøy. Det er her du finner fasiten for hvordan ting skal kontrolleres. Det er Bibelen i den sakkyndige virksomheten. Her står det detaljert informasjon om hvordan bremser og alt annet skal kontrolleres, sier Berggraf.
Han er samtidig opptatt av å få frem at det ikke holder å kontrollere bremsene for å sikre at maskinen er trygg i trafikken.
– Vi er nødt til å ha fokus på alt som har betydning for trafikksikkerheten. Det hjelper ikke så mye med gode bremser hvis krana plutselig svinger til høyre i stedet for venstre fordi det er noe galt med styresystemet, sier Berggraf.
PS: Fædrelandsvennen har bedt Statens vegvesen svare på om de foretok seg noe etter tilbakemeldingen de fikk fra Arbeidstilsynet 22.12.2010, men vi har foreløpig ikke fått noe svar.