Åpenhet om kvinnesyn
Regjeringen kan ikke gjemme seg bak formalisme: Folk har rett til å få vite om Norge stemte Saudi-arabia inn i FNS kvinnekommisjon.
FN er full av paradokser. Sånn må det bli når alle verdens stater skal samarbeide om spørsmål de har vidt forskjellige syn på.
Samtidig fratar det verdensorganisasjonen legitimitet og støtte blant folk flest i vår del av verden når et land som Saudi-arabia velges inn i FNS kvinnekommisjon. Det saudiske middelaldersynet på kvinner er i seg selv forkastelig. Og det har ingenting å gjøre i et organ som er opprettet for å fremme likestilling og styrke kvinners rettigheter verden over. Eller som kommisjonen skriver på sine egne hjemmesider: den er «eksplisitt dedikert til å fremme likestilling og å styrke kvinners posisjon». Nå skal altså landet som på World Economic Forums likestillingsindeks ligger på 141. plass av 144 undersøkte land, spre sitt kvinnesyn i FNS egen fagkomite.
Det bør være selvsagt at regjeringen forteller sine egne innbyggere hvordan man stemmer i FN.
Likestilling har i alle år vært en kampsak for skiftende norske regjeringer, også utenlands. Det er tradisjon for at norske statsråder på besøk til land hvor kvinners rettigheter krenkes på det groveste, tar opp dette med vedkommende lands myndigheter. Slik Børge Brende ifølge Utenriksdepartementets uttalelser til Aftenposten gjorde da han besøkte nettopp Saudi-arabia i januar. Derfor er det oppsiktsvekkende at det ikke er mulig å få svar på om Norge stemte for Saudi-arabias inntreden i dette viktige i Fn-organet. Både SVS Heikki Holmås og Frps Christian Tybring-gjedde har forsøkt å få svar, uten hell. Også Krf-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande har bedt om åpenhet her.
Men i stedet for å svare på spørsmålet viser Utenriksdepartementet til Fn-prosedyrer hvor valgene til slike organer er unntatt offentlighet. Det rimer imidlertid svært dårlig med Norges tradisjon for å kjempe for økt åpenhet i internasjonale fora. Det bør være selvsagt at denne åpenheten også omfatter at regjeringen forteller sine egne innbyggere hvordan man stemmer i FN.
Hvis regjeringen står fast på sitt syn om ikke å fortelle hva man stemte, gir den næring til spekulasjoner om at det er selve stemmegivningen som er grunnen til hemmeligholdet.