Forsker frikjent for juks
Forskeren ved UIA ble mistenkt for forskningsjuks etter å ha publisert uvanlig mange vitenskapelige artikler. Men ifølge en granskingsrapport er det ikke bevist at forskeren har opptrådt uredelig.
– Han er fornøyd med konklusjonen. Som forventet konstaterte den at han ikke på noe punkt har opptrådt i strid med etiske regler for god forskning, skriver mannens advokat Arild Humlen i en epost til Fædrelandsvennen.
Forskeren Hamid Reza Karimi ble professor i reguleringsteknikk ved UIA i 2010. Han ble utvist fra Norge siden PST mente at han hadde drevet med forskning som det kinesiske forsvaret kunne ha fordel av.
Men forskeren ble også mistenkt for forskningsjuks da det viste seg at han hadde en ekstremt høy publiseringsgrad. Han var oppe i 148 artikler i 2014 enten som forfatter eller medforfatter.
I perioden 2010-14 var han den nest mest produktive forskeren i verden på sitt fagfelt. Dette kommer fram i en granskingsrapport fra «Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forsking».
STORT FORSKNINGSTALENT
Ifølge Agderposten, som i mars omtalte renvaskingen av Karimi, blir han av kolleger ved UIA omtalt som et av de største forskertalentene ved universitetet. Han jobber nå i utlandet.
Granskingsrapporten konkluderer med at Karimi ikke har opptrådt vitenskapelig uredelig. De har da gjort et omfattende arbeid for å komme til bunns i hvordan han kunne publisere så mange artikler.
Selv om de ikke funnet noe som kan betegnes som uredelig, er de likevel kritisk til deler av hans virksomhet. De mener det er grunn til berettiget tvil om han har oppfylt kravene til å være medforfatter på fem av artiklene. Men ifølge granskingsutvalget har de ikke kommet videre i spørsmålet om dette gjelder flere artikler, siden Karimi ikke vil stille opp til intervju.
VANSKELIG
Tore Lunde ved Universitetet i Bergen ledet granskningsarbeidet. Han sier den manglende forklaringen gjorde arbeidet vanskelig.
– Forklaringen fra den innklagde vil ofte være et sentralt bevis og viktig for å få opplyst alle sider av saken. Vi har også ytret kritikk når det gjelder åpenhet i fors- kningen. Forskningen skal være etterprøvbar og man har plikt til å opplyse hvor kildene er fra, sier Lunde som gikk av som leder for granskingsutvalget ved utgangen av mars.
Han legger til at de som blir innklaget ikke har plikt til å avlegge noen forklaring.
FÅR KRITIKK
De som får hardest kritikk i rapporten er likevel UIA. De har ifølge rapporten manglet rutiner for å behandle forskningsetiske spørsmål.
– Vi er takknemlige for at de har gjort en så grundig jobb. Nå går vi nøye gjennom den og ser hvor vi kan forbedre oss. Det er ikke til å legge skjul på dette har vært en vanskelig sak, sier universitetsdirektør Seunn Smith-tønnesen
Forskningsutvalget mener universitetet kunne ha gjort innledende undersøkelser av saken uten å iverksette en gransking. Da kunne de også ha fått saken bedre belyst siden de er arbeidsgiver. I stedet har Uias egen håndtering av saken vært nokså begrenset. Utvalget mener en grunn kan være at forskningsetiske saker får et negativt stempel.
I rapporten kommer det også fram at både det enkelte institutt og den enkelte forsker har fått økonomisk belønning utfra publisering.
– Kan ikke det oppfordre til å utnytte systemet?
– Det er nok mer den faglige ambisjonen enn den relativt beskjedne godtgjøringen som er bakgrunnen i dette tilfellet. Men vi ønsker en insentivordning der det er fakultetet og ikke enkeltpersoner som belønnes, sier Smith-tønnesen.