K’en i KRLE

Ved valget i 1918 gikk Mandal Arbeiderpartiet tilbake med 40 %.

●● Dette er noe av det vi kan lese i Dag Kulleruds bok Bibelen – boken som forandret vår kultur. Kullerud tar for seg statskirke og legmannsbevegelse fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til vår egen tid.

Et naturlig utgangspunkt er Hans Nielsen Hauge og hans liv og virke. Hans aktivitet ble sett på som en trussel mot staten. Hauges radikalisme lå i at han så å si tok religionen ut av statsmaktens hender, og la grunnlaget for at alminnelige mennesker kunne tale og forkynne, også uten presten som formidler.

Det var en myndiggjøring av folket som gir et bidrag til å forklare hvorfor kristendommen har stått så sterkt i Norge. Bibelens ord ble en del av den norske folkesjelen. Hauges innsats resulterte i fremveksten av en stadig sterkere legmannsbevegelse, med stor møteaktivitet.

Her lå en spire til demokrati, religionsfrihet og likestilling, sier Kullerud. Mange vanlige mennesker fikk trening i møteledelse og det å tale i forsamlinger. Han siterer Halvdan Koht, historiker, og statsråd for Arbeiderpartiet, på at «Haugerørsla lærde folk å tenke sjølv i gudelege spursmål, ikkje berre lye etter kva presten sa. Og dermed la ho ny åndeleg grunn under den norske folkerei- singa.» Koht peker med andre ord på legmannsbevegelsen som et av de utviklingstrekk som la grunnlaget for fremveksten av arbeiderbevegelsen.

Senere trekker Kullerud linjene til den russiske revolusjon 1917, der ateismen ble en herskende ideologi. Med bakgrunn i det russiske folkets historie, og ut fra hans egen kommunistiske ideologi, var det utenkelig for Lenin at vanlige folk, massene, kunne ha evne til å tenke selv og ha et inderliggjort forhold til religionen. Det norske Arbeiderparti ble i kjølvannet av den russiske revolusjon sterkt radikalisert, og vedtok å følge bolsjevikene i Moskva, og meldte seg inn i den kommunistiske bevegelsen, ledet av Lenin. På Arbeiderpartiets landsmøte i 1918 vedtok man å gå inn for å fjerne kristendomsfaget fra

skolens fagkrets.

Dette skapte stor forferdelse, og svekket Arbeiderpartiets anseelse blant vanlige folk. Alle som den gang kommenterte stortingsvalget, pekte på at vedtaket om å fjerne kristendomsfaget var en svært medvirkende årsak til Arbeiderpartiets sterke tilbakegang ved valget. I Mandal altså med så mye som 40 %! Året etter la Arbeiderpartiet – forståelig nok - skoleforslaget dødt.

Det er særdeles interessant at Arbeiderpartiet på sitt nylig avholdte landsmøte har fattet et vedtak som har så tydelige paralleller til partiets landsmøte i 1918. 100 år etter er dette igjen aktuell politikk for Arbeiderpartiet. Men tidene har forandret seg, og Norge er forandret. Det er derfor ikke gitt at vi også får en parallell i valgresultatet. På den annen side har spørsmålet om kultur og fremmedkultur, sekularisme og religion fått sterkere tyngde i europeisk politikk de siste årene.

Vil dette gi seg utslag i det norske valget? Vedtaket på Arbeiderpartiets landsmøte gjør i alle fall ikke Stortingsvalget mindre interessant!