K’en i KRLE

Faedrelandsvennen - - MENING - GUSTAV REI­ER­SEN

Ved val­get i 1918 gikk Man­dal Ar­bei­der­par­ti­et til­ba­ke med 40 %.

●● Det­te er noe av det vi kan lese i Dag Kul­le­ruds bok Bi­be­len – bo­ken som for­and­ret vår kul­tur. Kul­le­rud tar for seg stats­kir­ke og leg­manns­be­ve­gel­se fra be­gyn­nel­sen av 1800-tal­let og frem til vår egen tid.

Et na­tur­lig ut­gangs­punkt er Hans Ni­el­sen Hau­ge og hans liv og vir­ke. Hans ak­ti­vi­tet ble sett på som en trus­sel mot sta­ten. Hau­ges ra­di­ka­lis­me lå i at han så å si tok re­li­gio­nen ut av stats­mak­tens hen­der, og la grunn­la­get for at al­min­ne­li­ge men­nes­ker kun­ne tale og for­kyn­ne, også uten pres­ten som for­mid­ler.

Det var en myn­dig­gjø­ring av fol­ket som gir et bi­drag til å for­kla­re hvor­for kris­ten­dom­men har stått så sterkt i Nor­ge. Bi­be­lens ord ble en del av den nors­ke folke­sje­len. Hau­ges inn­sats re­sul­ter­te i frem­veks­ten av en sta­dig ster­ke­re leg­manns­be­ve­gel­se, med stor møte­ak­ti­vi­tet.

Her lå en spi­re til de­mo­kra­ti, re­li­gions­fri­het og like­stil­ling, sier Kul­le­rud. Man­ge van­li­ge men­nes­ker fikk tre­ning i møte­le­del­se og det å tale i for­sam­lin­ger. Han si­te­rer Halv­dan Koht, his­to­ri­ker, og stats­råd for Ar­bei­der­par­ti­et, på at «Hauger­ørs­la lær­de folk å ten­ke sjølv i gu­de­le­ge spurs­mål, ikkje ber­re lye etter kva pres­ten sa. Og der­med la ho ny ån­de­leg grunn un­der den nors­ke folke­rei- sin­ga.» Koht pe­ker med and­re ord på leg­manns­be­ve­gel­sen som et av de ut­vik­lings­trekk som la grunn­la­get for frem­veks­ten av ar­bei­der­be­ve­gel­sen.

Se­ne­re trek­ker Kul­le­rud lin­je­ne til den rus­sis­ke re­vo­lu­sjon 1917, der ate­is­men ble en hers­ken­de ideo­lo­gi. Med bak­grunn i det rus­sis­ke fol­kets his­to­rie, og ut fra hans egen kom­mu­nis­tis­ke ideo­lo­gi, var det uten­ke­lig for Le­nin at van­li­ge folk, mas­se­ne, kun­ne ha evne til å ten­ke selv og ha et in­der­lig­gjort for­hold til re­li­gio­nen. Det nors­ke Ar­bei­der­par­ti ble i kjøl­van­net av den rus­sis­ke re­vo­lu­sjon sterkt ra­di­ka­li­sert, og ved­tok å føl­ge bol­sje­vi­ke­ne i Mosk­va, og meld­te seg inn i den kom­mu­nis­tis­ke be­ve­gel­sen, le­det av Le­nin. På Ar­bei­der­par­ti­ets lands­møte i 1918 ved­tok man å gå inn for å fjer­ne kris­ten­doms­fa­get fra

sko­lens fag­krets.

Det­te skap­te stor for­fer­del­se, og svek­ket Ar­bei­der­par­ti­ets an­se­el­se blant van­li­ge folk. Alle som den gang kom­men­ter­te stor­tings­val­get, pek­te på at ved­ta­ket om å fjer­ne kris­ten­doms­fa­get var en svært med­vir­ken­de år­sak til Ar­bei­der­par­ti­ets ster­ke til­bake­gang ved val­get. I Man­dal alt­så med så mye som 40 %! Året etter la Ar­bei­der­par­ti­et – for­ståe­lig nok - skole­for­sla­get dødt.

Det er sær­de­les in­ter­es­sant at Ar­bei­der­par­ti­et på sitt ny­lig av­hold­te lands­møte har fat­tet et ved­tak som har så ty­de­li­ge pa­ral­lel­ler til par­ti­ets lands­møte i 1918. 100 år etter er det­te igjen ak­tu­ell po­li­tikk for Ar­bei­der­par­ti­et. Men ti­de­ne har for­and­ret seg, og Nor­ge er for­and­ret. Det er der­for ikke gitt at vi også får en pa­ral­lell i valg­re­sul­ta­tet. På den an­nen side har spørs­må­let om kul­tur og frem­med­kul­tur, se­ku­la­ris­me og re­li­gion fått ster­ke­re tyng­de i euro­pe­isk po­li­tikk de sis­te åre­ne.

Vil det­te gi seg ut­slag i det nors­ke val­get? Ved­ta­ket på Ar­bei­der­par­ti­ets lands­møte gjør i alle fall ikke Stor­tings­val­get mind­re in­ter­es­sant!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.