Hvor­dan lese Bi­be­len?

Faedrelandsvennen - - MENING - ANTÓNIO BARBOSA DA SILVA pro­fes­sor eme­ri­tus Ans­gar Teo­lo­gis­ke Høg­sko­le BJØRN ØY­VIND FJELD første­lek­tor Ans­gar Teo­lo­gis­ke Høg­sko­le

Vi vi­ser til Svein Tak­les sis­te inn­legg den 21.04.17.

●● Vår un­der­strek­ning av at Skrif­tens auto­ri­tet står over vår tids livs­er­fa­ring be­tyr ikke – som Tak­le hev­der – «et be­gren­set rom (...) for å kun­ne drøf­te etis­ke spørs­mål». Drøf­tel­sen er selv­sagt åpen og fri. Men auto­ri­te­ten plas­se­rer vi i Skriften, ikke hos oss selv. Vi er eni­ge med Tak­le i at «Je­sus skal leg­ge pre­mis­se­ne for etisk tenk­ning». Ek­semp­le­ne som nev­nes er vi eni­ge i. Også at men­nes­ker er vik­ti­ge­re enn Guds bud. Sær­lig i kris­ten om­sorg og sjele­sorg.

Men utsag­net må kva­li­fi­se­res. Men­nes­ker er vik­ti­ge­re enn bu­de­ne, men men­nes­kers meninger er ikke vik­ti­ge­re enn Guds bud. Hvis en ri­me­lig tolk­ning av Guds bud blir av­skre­vet til for­del for vår tids fler­talls­me­ning, er vi ueni­ge.

Vår kri­tikk ret­ter seg mot at den apo­sto­lis­ke vei­led­ning ikke len­ger tol­kes, men set­tes til side som uak­tu­ell. Den van­ligs­te be­grun­nel­sen for det­te er å ned­skri­ve auto­ri­te­ten til apos­te­len ved å hen­vi­se til at han er barn av sin tid (Tak­le). Vi er glad for Tak­les klar­gjø­ring av at det­te er et «helt frem­med teo­lo­gisk stå­sted» for ham, og be­kla­ger de ord Tak­le opp­fat­ter som en «irette­set­tel­se».

Tak­le bru­ker Pau­lus’ råd til unge om ikke å gif­te seg, som ek­sem­pel på apos­te­lens be­gren­se­de per­spek­tiv. Han ven­tet Jesu gjen­komst hvil­ken tid som helst. Det kan være én tolk­ning. Men Pau­lus føy­er til at ek­te­ska­pet er en bed­re løs­ning for fler­tal­let. Apos­te­len gjør i den­ne sam­men­heng ut­tryk­ke­lig opp­merk­som på sitt be­gren­se­de per­spek­tiv. Han skil­ler klart mel­lom egne an­be­fa­lin­ger og «bud fra Her­ren» (1.Kor.7:12). Det bør også vi gjø­re, slik at vår er­fa­ring ikke blir kri­te­ri­et for hva som er Guds ord.

At Pau­lus ut­ta­ler seg på tvers av da­gens all­menn­for­stå­el­se, er in­gen god grunn til å av­vise ham. Også i Pau­lus egen sam­tid var det noen som ikke ak­sep­ter­te det han skrev. De for­vren­ger hans ord, skri­ver apos­te­len Pe­ter (2.Pet.3,12-15).

Vi er eni­ge med Tak­le i at man­ge ta­ler for lett­vint om «Guds kla­re ord». Vi bru­ker ikke sli­ke ut­trykk. Vi de­ler det syn som den ang­li­kans­ke teo­lo­gen John Stott gir ut­trykk for, når han sier at Skrift­or­det er «et in­spi­rert ord» som skal pro­kla­me­res. Sam­ti­dig er det «et luk­ket ord» som må for­kla­res. Det er det­te, dvs. les­nin­gen og tolk­nin­gen av Guds ord vi har de­bat­tert. Stott sier at det­te må gjø­res med tro­skap mot Guds ord og føl­som­het for med­men­nes­ker. Det førs­te kan ba­re iva­re­tas når bi­bel­or­dets auto­ri­tet be­hol­des. Mis­ter vi den, blir det uba­lan­se i både for­stå­el­se og an­ven­del­se av Skriften.

Fra vår side av­slut­tes de­bat­ten her.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.