Hvordan lese Bibelen?
Vi viser til Svein Takles siste innlegg den 21.04.17.
●● Vår understrekning av at Skriftens autoritet står over vår tids livserfaring betyr ikke – som Takle hevder – «et begrenset rom (...) for å kunne drøfte etiske spørsmål». Drøftelsen er selvsagt åpen og fri. Men autoriteten plasserer vi i Skriften, ikke hos oss selv. Vi er enige med Takle i at «Jesus skal legge premissene for etisk tenkning». Eksemplene som nevnes er vi enige i. Også at mennesker er viktigere enn Guds bud. Særlig i kristen omsorg og sjelesorg.
Men utsagnet må kvalifiseres. Mennesker er viktigere enn budene, men menneskers meninger er ikke viktigere enn Guds bud. Hvis en rimelig tolkning av Guds bud blir avskrevet til fordel for vår tids flertallsmening, er vi uenige.
Vår kritikk retter seg mot at den apostoliske veiledning ikke lenger tolkes, men settes til side som uaktuell. Den vanligste begrunnelsen for dette er å nedskrive autoriteten til apostelen ved å henvise til at han er barn av sin tid (Takle). Vi er glad for Takles klargjøring av at dette er et «helt fremmed teologisk ståsted» for ham, og beklager de ord Takle oppfatter som en «irettesettelse».
Takle bruker Paulus’ råd til unge om ikke å gifte seg, som eksempel på apostelens begrensede perspektiv. Han ventet Jesu gjenkomst hvilken tid som helst. Det kan være én tolkning. Men Paulus føyer til at ekteskapet er en bedre løsning for flertallet. Apostelen gjør i denne sammenheng uttrykkelig oppmerksom på sitt begrensede perspektiv. Han skiller klart mellom egne anbefalinger og «bud fra Herren» (1.Kor.7:12). Det bør også vi gjøre, slik at vår erfaring ikke blir kriteriet for hva som er Guds ord.
At Paulus uttaler seg på tvers av dagens allmennforståelse, er ingen god grunn til å avvise ham. Også i Paulus egen samtid var det noen som ikke aksepterte det han skrev. De forvrenger hans ord, skriver apostelen Peter (2.Pet.3,12-15).
Vi er enige med Takle i at mange taler for lettvint om «Guds klare ord». Vi bruker ikke slike uttrykk. Vi deler det syn som den anglikanske teologen John Stott gir uttrykk for, når han sier at Skriftordet er «et inspirert ord» som skal proklameres. Samtidig er det «et lukket ord» som må forklares. Det er dette, dvs. lesningen og tolkningen av Guds ord vi har debattert. Stott sier at dette må gjøres med troskap mot Guds ord og følsomhet for medmennesker. Det første kan bare ivaretas når bibelordets autoritet beholdes. Mister vi den, blir det ubalanse i både forståelse og anvendelse av Skriften.
Fra vår side avsluttes debatten her.