Vi må råde i eget hus!

Selv om Norge ikke er medlem av EU, så skjer det gjennom Eøs-avtalen en tilpassing til EUS regime på veldig mange områder.

●● Vanligvis vedtas lover av Stortinget etter grundige utredninger, høringer og debatter. Slik er det ikke med EUS rettsakter. Derfor er Eøs-avtalen en trussel mot vår demokratiske forfatning.

I 2013 gjentok og skjerpet LOkongressen kravene til Eøs-avtalen: «Eøs-avtalen påvirker norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU. LO krever at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler. En slik forrang må avklares mellom EØS avtalens parter.»

Lo-kongressen i mai i år burde nå konkludere og innse at de ønskemål eller krav en har til EØS ikke samsvarer med den faktiske utvikling. Dommen fra Høyesterett i Holship-saken i fjor burde tydelig vise det.

Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet florerer i mange bransjer. Mafia er på full fart inn. Fagutdannede norske håndverkere er et særsyn mange steder. Det gjelder murere, snekkere, malere og andre viktige fag. Norsk transportnæring undergraves. Vikarbyråer overtar mer og mer. EØS er ingen nødvendighet for Norge. Det handler ikke om gode handelsforbindelser, men om en tung byråkratisk konstruksjon. Det er en dynamisk avtale. I det ligger det at dens innhold stadig utvides.

Norge har uavhengig av EØSavtalen markedsadgang til EU. Den siste rest av toll på industrivarer mellom Norge og EF ble fjernet i 1977. Norske varer vil alltid være attraktive for EU. Gjennom EFTA har Norge dessuten etablert handelsavtaler utover i verden.

Den britiske utmelding av EU burde få norske politikere til å se større muligheter for et nærmere samarbeid med Storbritannia.

Det er ikke Nei til EUS oppgave å fortelle folk hva de skal stemme i høst. Vår oppgave består i å arbeide for norsk selvstendighet og reise viktige spørsmål i valgkampen. Vi kommer ikke utenom en diskusjon om det problem som ligger både i Eøs-avtalen og i andre aktuelle avtalekonstruksjoner som er knyttet opp i mot den, slik som TTIP og TISA. Og vi kommer ikke utenom det paradoks at mens et betydelig flertall av det norske folk avviser Eu-medlemskap, så er det et like betydelig flertall for dette i dagens Storting.

Årsmøteuttalelse fra Vest-agder Nei til EU (forkortet).