Kurderkrig skaper frustrasjon
Minst 70 krigere som kjempet mot IS er blitt drept under tyrkiske luftangrep i Syria og Irak. Tyrkia ser på det som et forsvar mot terrorisme.
Det kommer som en ubehagelig overraskelse for flere av Tyrkias nærmeste allierte at landet har startet en bombekampanje mot kurdiske mål i Syria og Irak. Kampanjen har de siste dagene drept minst 70 militante kurdere, opplyser Tyrkia.
Problemet for USA og den regionale irakisk-kurdiske regjeringen er at det blant de drepte finnes krigere som spiller en viktig rolle i kampen mot IS, og det er ikke første gang de er blitt gjenstand for tyrkiske angrep.
– Vi har uttrykt vår bekymring direkte til den tyrkiske regjeringen, sier en talsperson for det amerikanske utenriksdepartementet til amerikanske medier.
IKKE GODKJENT
Han sier at de tyrkiske angrepene ikke var godkjent av eller koordinert med den internasjonale koalisjonen som bekjemper IS i Irak og Syria. Tvert imot, skriver New York Times, som siterer anonyme embetsmenn på at Tyrkia ga partnerne sine beskjed mindre enn en time før de første tyrkiske flyene gikk på vingene tirsdag og gjen- nomførte angrepet, på tross av at koalisjonen ba landet la være.
Det syriske observatorium for menneskerettigheter sier at de tyrkiske angrepene i Syria både har rammet militære mål i Hasaka-provinsen og et lokalt mediesenter.
ANGRIPES KONTINUERLIG
For Tyrkia er angrepet et forsvar mot det landet opplever som sin aller største trussel: Det forbudte kurdiske arbeiderpartiet PKK. Siden 1984 har PKK ført væpnet kamp, først for selvstendighet og senere for selvstyre og like rettigheter. Tyrkia mener at gruppen er en eksistensiell trussel i motsetning til IS, som riktignok dreper mange med terrorangrepene sine, men som ikke truer nasjonens enhet.
De militante syriske kurderne i YPG henger sammen med PKK og følger begge den kurdiske lederen Abdullah Öcalan, som grunnla PKK. YPG angripes kontinuerlig av Tyrkia, men er samtidig den best organiserte og disiplinerte styrken på bakken i Syria, hvor gruppen forventes å spille en nøkkelrolle i det kommende slaget om Is-hovedstaden Raqqa i Syria, 95 kilometer fra den tyrkiske grensen.
– SKADER KOALISJONEN
– Vi anerkjenner bekymringene deres rundt PKK, men denne formen for handlinger skader rett og slett koalisjonens innsats for å ta IS og skader helt enkelt partnere på bakken som fører planen ut i livet, sier Mark Toner.
Tyrkia meldte seg sent og motvillig som medlem av koalisjonen mot IS, og først etter et stort ter-
FAKTA Tyrkiske luftangrep
● Over 70 kurdiske krigere er drept i tyrkiske luftangrep i Syria og Irak. I begge land spiller kurdisk milits en viktig rolle i kampen mot IS. Tyrkiske myndigheter sier angrepene var rettet mot «terrorister» og varsler at de vil fortsette å bombe grupper som de mener er knyttet til geriljaen til Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK), som er aktiv sørøst i Tyrkia. Angrepene i Hasaka-provinsen nordøst i Syria var rettet mot YPG, som spiller en sentral rolle i fremrykkingen mot Is-bastionen Raqqa litt lenger sør. rorangrep i Tyrkia. I motsetning til flere av sine allierte har Tyrkia ment at Syrias største problem var landets president Bashar alAssad og kaoset han har skapt. Siden starten på den syriske krigen har Tyrkia derfor etterspurt et internasjonalt engasjement, som tok seg av hele Syria og ikke bare delproblemer. Det verken ville eller vil Vesten, og derfor har koalisjonen kun sikte på IS.
Siden august i fjor har Tyrkia inntatt og utvidet en buffersone i det nordlige Syria som i dag dekker et område større enn Dovrefjell-sunndalsfjella nasjonalpark. Sonen er laget både for å holde IS unna den tyrkiske grensen og forhindre at kurdiskkontrollerte områder øst og vest for sonen blir sammenhengende.
Operasjonen er formelt avsluttet og har ført til flere dødelige sammenstøt mellom syriske kurdere og Tyrkia.
– EN OVERRASKELSE
I tillegg til angrep på syriske kurdere har Tyrkia i denne uken også angrepet kurdiske stillinger i Sinjar-området i Nord-irak. Også her var angrepet en overraskelse for en tyrkisk alliert, siden den irakisk-kurdiske regjeringen (KRG) som kontrollerer området ikke ble advart.
– Det var en overraskelse, sier Masrour Barzani, en høytstående embetsmann i KRG, til New York Times.
KRG mistet fem medlemmer av peshmerga-styrken sin under angrepet.
– Det er første gang de har bombet der (…) Vi har bedt om en forklaring, men har ikke fått noen svar ennå. Jeg håper det var en feil fra tyrkisk side.
TYRKIA VIL FORTSETTE
Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, sier at angrepet ikke var rettet mot peshmerga-styrkene, men mot PKK, som også opererer i området. Tyrkia vil fortsette til «den siste terroristen er utryddet», sier han.
– Vi er nødt til å foreta oss noe. Vi må ta skritt. Vi har involvert USA og Russland, og vi har også involvert Irak, sier Erdogan i et intervju med nyhetsbyrået Reuters.
Med jevne mellomrom har Tyrkia i flere tiår angrepet Pkk-stillinger i Nord-irak både fra luften og fra bakken, men det har alltid været i Kandil-fjellene nær grensen til Iran. Angrepet på Sinjar er det første utenfor dette området. For den kurdiske nasjonalregjeringen er PKK et uromoment fordi gruppen forstyrrer det økonomiske og politiske samarbeidet mellom den irakisk-kurdiske regjeringen og Tyrkia.
JESIDI-BEFOLKNINGEN
– Dette smertelige og uakseptable angrepet på peshmerga-styrkene fra tyrkiske kampfly er et resultat av PKKS tilstedeværelse i og rundt Sinjar. PKK har vært problematisk for befolkningen i KRG, og til tross for oppfordringer til tilbaketrekning avviser de å forlate Sinjar, sier det irakisk-kurdiske peshmerga-departementet til det syriskkurdiske nyhetsbyrået Aranews.
– PKK må slutte å destabilisere og eskalere spenningene i området.
KRG har sett gjennom fingrene på tidligere tyrkiske angrep mot PKK, men har også måttet godta at den veltrente opprørsgruppen har spilt en avgjørende rolle i kampen mot IS, og at gruppen dessuten bidro til å redde KRGS hovedstad Erbil fra å falle i hendene på IS da terrororganisasjonen i 2014 rullet ned gjennom Irak og blant annet erobret Mosul.
KRG har blitt kritisert for at de ikke engang klarte å beskytte jesidi-befolkningen, som bor i Sinjar, mot IS, og derfor anser PKK dette som sin oppgave. Under IS ble jesidiene utsatt for folkemord, slaveri og omfattende seksuelle overgrep.