Likekjønnede ekteskap – hvor stabile er de?

Forskning og erfaring viser at ekteskapet er den mest stabile samlivsformen. Men er det forskjell på likekjønnede ekteskap og ekteskap mellom mann og kvinne?

●● En artikkel på nettsidene til Statistisk Sentralbyrå (SSB) gir et tydelig svar. Artikkelen har overskriften «Høy skilsmisserisiko blant likekjønnede par». Den er et sammendrag av en forskningsrapport blant norske par, foretatt av Turid Noack og to andre forskere i SSB.

I artikkelen leser vi: «Par i registrerte partnerskap og likekjønnede ekteskap har betydelig høyere skilsmisserisiko enn ulikekjønnede gifte par. Risikoen for brudd er aller størst blant kvinnepar. (…) Forskerne finner at likekjønnede par har høyere skilsmisserisiko enn ulikekjønnede par selv om de har ett eller flere felles barn.»

Den opprinnelige rapporten ble utgitt på engelsk. I april 2016 trykket forskerne en norsk versjon i Tidsskrift for velferdsforskning. Der skriver de: «Sammenliknet med ulikekjønnede gifte par, hadde likekjønnede mannspar 38 prosent høyere risiko for å skille seg (…) For kvinneparene var skilsmisserisikoen mer enn dobbelt så høy som blant de ulikekjønnede gifte parene.»

De fleste barn som vokser opp med foreldre av samme kjønn, vokser opp med to kvinner. Fordi skilsmisseraten blant kvinnelige par er så høy, betyr det at svært mange barn i likekjønnede ekteskap vil oppleve at deres to mødre skiller lag.

Nå i slutten av april gjennomfører KRF sitt landsmøte. I partiets nåværende program står det at ekteskapet mellom mann og kvinne er «den mest stabile rammen rundt barns oppvekst». Som Statistisk Sentralbyrå påviser, er dette en veldokumentert sannhet.

Politiske partier – og alle andre – har gode grunner til å løfte fram ekteskapet mellom kvin- ne og mann som den mest stabile rammen rundt barns oppvekst. Det er ingen grunn til å være beskjeden på vegne av det tradisjonelle ekteskapet. Tvert imot: Det er til barns beste.