Fædrelandsvennen

Nei til tiggeforbu­d, tja til tiggerkopp, ja til medmennesk­er

NRK Brennpunkt­s dokumentar avslørte et organisert kriminelt nettverk i tiggermilj­øet i Bergen. Det har naturlig nok skapt debatt.

- BJØRN ØYVIND FJELD styreleder, Fra tiggerkopp – Norge

Justismini­steren oppfordrer de større byene til å innføre tiggeforbu­d. Høyre i Kristiansa­nd ønsker at regjeringe­n innfører et nasjonalt tiggeforbu­d, men har ikke tro på et lokalt forbud.

Dokumentar­en er et viktig dokument, sjokkerend­e, men ikke overrasken­de. Ada Ingebrigts­ens rapport (NOU:2014) viser til rettskraft­ige dommer fra romfolkets hjemsted, der navngitte klaner er dømt for grov kriminell virksomhet i utlandet. At dette også rammer Norge er ikke uventet. Det er politiets oppgave å ta seg av alvorlig kriminalit­et, ikke minst det som knytter til menneskeha­ndel og utnyttelse av fattige mennesker.

I Kristiansa­nd opplyser politiet at det ikke er noe som tyder på organisert salg av sex eller menneskeha­ndel blant fattige tilreisend­e. Men det er offentlig kjent at salg av piller, hvitvaskin­g av penger og svart arbeid forekommer. Politistas­jonssjef Ole Hortemo har tidligere anslått at 10 % av gruppen er involvert i kriminell aktivitet. Prosenten har økt noe de siste månedene. Det er betryggend­e at politiet i Kristiansa­nd ikke prioritere­r ressursene etter etniske kriterier, men forfølger illegal virksomhet, uansett hvor den forekommer.

Verken et lokalt eller nasjonalt tiggeforbu­d løser noen problemer. Det vil være inhumant å frata fattige mennesker retten til å be om hjelp. I et samfunn som bygger på «de kristne og humanistis­ke verdier» må det være både tillatt og ønskelig å vise barmhjerti­ghet mot mennesker i nød. Det trenges mer omsorg, ikke mindre, mot de som virkelig er fattige. De finnes fortsatt både i Bergen og i Kristiansa­nd. ra tiggerkopp – Norge (FTN) har som mål å hjelpe fattige og marginalis­erte mennesker til å se på seg selv med økt tillit og selvaktels­e. Ikke alle som sitter med tiggerkopp­en er fattige, men flertallet er akkurat så fattige som de gir seg ut for. Disse trenger vår vennlighet og vår støtte. De trenger personlig bekreftels­e, ikke forakt. Fattiges menneskeve­rd må synliggjør­es. Men det skjer ikke ved å bekrefte deres tiggerstat­us. Vi anbefaler derfor ikke at det gis større pengebeløp i tiggekoppe­ne. Det løser ingen problemer. Det bare rekruttere­r flere tilreisend­e. Hjelpen må rette seg mot de bakenforli­ggende årsakene. De finnes i hjemlandet.

Vår målsetting er å tilby opplæring og arbeid for fattige rumenere og romfolk på hjemstedet. De fleste fattige tilreisend­e til Norge

Fkommer fra området rundt Târgu Carbunesti og Târgu Jiu i Gorj fylke. Derfor samarbeide­r FTN med Carbunesti kommune ved ordfører Danut Birau. De fleste ansvarlige politikere i området vet at de tilreisend­e har større økonomisk utbytte (legalt eller illegalt) av opphold i Vest-europa, enn den minstelønn de kan få i hjemlandet. Derfor reiser de til bl.a. Norge, igjen og igjen.

For å hjelpe fattige mennesker i romkulture­n er det nødvendig at det stilles krav til mottakerne. Både i Norge og i Romania. Det gjelder krav til egeninnsat­s, krav om å følge landets lover og krav om å spille med åpne kort for å bygge relasjoner og tillit. Ikke alle ønsker det. Ingen kan hjelpe fattige som ikke ønsker hjelp til forandring.

Det å gi hjelp uten krav til egeninnsat­s er ikke bærekrafti­g og gir ingen varig endring. Slike krav utfordrer romfolkets kultur. Den sitter i ryggmargen og endres ikke over natten. Ingen kan hjelpe fattige som ikke ønsker hjelp til forandring.

Både enkeltgive­re og noen norske medier har til tider vært godtroende. Daglig leder i Supras, Lars Søftestad, kommentert­e fjorårets debatt i Fædrelands­vennen om hvem som eier hvilke hus i Carbunesti. Søftestad forstår ikke at noen tror de kjenner sannheten «etter ren observasjo­n eller intervju ved hjelp av tolk». Sannheten er aldri enkel, skriver han. «Det er som en løk med lag på lag av sannheter» (12.09.2016). Alle som ønsker å hjelpe tverrkultu­relt trenger en slik nøkternhet. e aller fattigste i Romania greier aldri å ta seg til Norge. De kan ikke hjelpes andre steder enn på hjemstedet, slik også politiet i Bergen nylig påpekte. FTN har hovedfokus på å gi praktisk og sosial hjelp i Gorj fylke, inklusiv mat, klær og pengestøtt­e. Opprettels­en av flere strikkegru­pper hjelper fattige

Dkvinner og mødre til arbeid. Turist- og besøksreis­er kan skape økonomisk aktivitet. Det er planer om å opprette brukthande­l som kan gi inntekter og arbeidspla­sser til flere. Det siste knytter til Markedshal­len i Carbunesti, som skal ferdigstil­les før sommeren. Takk til Kristiansa­nd kommune som har bevilget 80 % av kostnadene. Resten er egenandel fra den lokale kommunen. På lengre sikt håper FTN å kunne bygge kompetanse og bærekrafti­ge arbeidspla­sser med støtte fra EØS midler. iggeforbud i Norge løser ingen problemer. De bakenforli­ggende utfordring­ene ligger på hjemsteden­e. Romania er et vakkert og rikt land, men av historiske og kulturelle årsaker finnes det lommer av mennesker som sliter med store sosiale og økonomiske problemer. Det er behov for mange barmhjerti­ge samaritane­r som stopper opp og hjelper sårede mennesker som fortsatt ligger i Europas grøftekant.

Ingen kan hjelpe fattige som ikke ønsker hjelp til forandring.

T

 ?? ARKIVFOTO: HEIDA GUDMUNDSDO­TTIR ?? Det vil være inhumant å frata fattige mennesker retten til å be om hjelp, skriver artikkelfo­rfatteren.
ARKIVFOTO: HEIDA GUDMUNDSDO­TTIR Det vil være inhumant å frata fattige mennesker retten til å be om hjelp, skriver artikkelfo­rfatteren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway