Nei til tiggeforbud, tja til tig­ger­kopp, ja til med­men­nes­ker

NRK Brenn­punkts do­ku­men­tar av­slør­te et or­ga­ni­sert kri­mi­nelt nett­verk i tig­ger­mil­jø­et i Ber­gen. Det har na­tur­lig nok skapt de­batt.

Faedrelandsvennen - - MENING - BJØRN ØY­VIND FJELD styre­le­der, Fra tig­ger­kopp – Nor­ge

Jus­tis­mi­nis­te­ren opp­ford­rer de stør­re by­ene til å inn­føre tiggeforbud. Høy­re i Kris­tian­sand øns­ker at re­gje­rin­gen inn­fø­rer et na­sjo­nalt tiggeforbud, men har ikke tro på et lo­kalt for­bud.

Do­ku­men­ta­ren er et vik­tig do­ku­ment, sjok­ke­ren­de, men ikke over­ras­ken­de. Ada In­ge­brigt­sens rap­port (NOU:2014) vi­ser til retts­kraf­ti­ge dom­mer fra rom­fol­kets hjem­sted, der navn­git­te kla­ner er dømt for grov kri­mi­nell virk­som­het i ut­lan­det. At det­te også ram­mer Nor­ge er ikke uven­tet. Det er po­li­ti­ets opp­ga­ve å ta seg av al­vor­lig kri­mi­na­li­tet, ikke minst det som knyt­ter til men­neske­han­del og ut­nyt­tel­se av fat­ti­ge men­nes­ker.

I Kris­tian­sand opp­ly­ser po­li­ti­et at det ikke er noe som ty­der på or­ga­ni­sert salg av sex el­ler men­neske­han­del blant fat­ti­ge til­rei­sen­de. Men det er of­fent­lig kjent at salg av pil­ler, hvit­vas­king av pen­ger og svart ar­beid fore­kom­mer. Po­liti­sta­sjons­sjef Ole Hor­te­mo har tid­li­ge­re an­slått at 10 % av grup­pen er in­volvert i kri­mi­nell ak­ti­vi­tet. Pro­sen­ten har økt noe de sis­te må­ne­de­ne. Det er be­tryg­gen­de at po­li­ti­et i Kris­tian­sand ikke prio­ri­te­rer res­sur­se­ne etter et­nis­ke kri­te­ri­er, men for­føl­ger il­le­gal virk­som­het, uan­sett hvor den fore­kom­mer.

Ver­ken et lo­kalt el­ler na­sjo­nalt tiggeforbud lø­ser noen pro­ble­mer. Det vil være in­hu­mant å fra­ta fat­ti­ge men­nes­ker ret­ten til å be om hjelp. I et sam­funn som byg­ger på «de krist­ne og hu­ma­nis­tis­ke ver­di­er» må det være både til­latt og øns­ke­lig å vise barm­hjer­tig­het mot men­nes­ker i nød. Det tren­ges mer om­sorg, ikke mind­re, mot de som vir­ke­lig er fat­ti­ge. De fin­nes fort­satt både i Ber­gen og i Kris­tian­sand. ra tig­ger­kopp – Nor­ge (FTN) har som mål å hjel­pe fat­ti­ge og mar­gi­na­li­ser­te men­nes­ker til å se på seg selv med økt til­lit og selv­ak­tel­se. Ikke alle som sit­ter med tig­ger­kop­pen er fat­ti­ge, men fler­tal­let er akku­rat så fat­ti­ge som de gir seg ut for. Dis­se tren­ger vår venn­lig­het og vår støt­te. De tren­ger per­son­lig be­kref­tel­se, ikke for­akt. Fat­ti­ges men­neske­verd må syn­lig­gjø­res. Men det skjer ikke ved å be­kref­te de­res tig­ger­sta­tus. Vi an­be­fa­ler der­for ikke at det gis stør­re penge­be­løp i tigge­kop­pe­ne. Det lø­ser in­gen pro­ble­mer. Det bare re­krut­te­rer fle­re til­rei­sen­de. Hjel­pen må ret­te seg mot de ba­ken­for­lig­gen­de år­sa­ke­ne. De fin­nes i hjem­lan­det.

Vår mål­set­ting er å til­by opp­læ­ring og ar­beid for fat­ti­ge ru­me­ne­re og rom­folk på hjem­ste­det. De fles­te fat­ti­ge til­rei­sen­de til Nor­ge

Fkom­mer fra om­rå­det rundt Târ­gu Car­bune­sti og Târ­gu Jiu i Gorj fyl­ke. Der­for sam­ar­bei­der FTN med Car­bune­sti kom­mu­ne ved ord­fø­rer Dan­ut Bi­rau. De fles­te an­svar­li­ge po­li­ti­ke­re i om­rå­det vet at de til­rei­sen­de har stør­re øko­no­misk ut­byt­te (le­galt el­ler il­le­galt) av opp­hold i Vest-euro­pa, enn den minste­lønn de kan få i hjem­lan­det. Der­for rei­ser de til bl.a. Nor­ge, igjen og igjen.

For å hjel­pe fat­ti­ge men­nes­ker i rom­kul­tu­ren er det nød­ven­dig at det stil­les krav til mot­ta­ker­ne. Både i Nor­ge og i Ro­ma­nia. Det gjel­der krav til egen­inn­sats, krav om å føl­ge lan­dets lo­ver og krav om å spil­le med åpne kort for å byg­ge re­la­sjo­ner og til­lit. Ikke alle øns­ker det. In­gen kan hjel­pe fat­ti­ge som ikke øns­ker hjelp til for­and­ring.

Det å gi hjelp uten krav til egen­inn­sats er ikke bære­kraf­tig og gir in­gen va­rig end­ring. Sli­ke krav utfordrer rom­fol­kets kul­tur. Den sit­ter i rygg­mar­gen og end­res ikke over nat­ten. In­gen kan hjel­pe fat­ti­ge som ikke øns­ker hjelp til for­and­ring.

Både en­kelt­gi­ve­re og noen nors­ke medi­er har til ti­der vært god­tro­en­de. Dag­lig le­der i Su­pras, Lars Søfte­stad, kom­men­ter­te fjor­årets de­batt i Fædre­lands­ven­nen om hvem som ei­er hvil­ke hus i Car­bune­sti. Søfte­stad for­står ikke at noen tror de kjen­ner sann­he­ten «etter ren ob­ser­va­sjon el­ler in­ter­vju ved hjelp av tolk». Sann­he­ten er ald­ri en­kel, skri­ver han. «Det er som en løk med lag på lag av sann­he­ter» (12.09.2016). Alle som øns­ker å hjel­pe tverr­kul­tu­relt tren­ger en slik nøk­tern­het. e al­ler fat­tigs­te i Ro­ma­nia grei­er ald­ri å ta seg til Nor­ge. De kan ikke hjel­pes and­re ste­der enn på hjem­ste­det, slik også po­li­ti­et i Ber­gen ny­lig på­pek­te. FTN har ho­ved­fo­kus på å gi prak­tisk og so­si­al hjelp i Gorj fyl­ke, in­klu­siv mat, klær og penge­støt­te. Opp­ret­tel­sen av fle­re strikke­grup­per hjel­per fat­ti­ge

Dkvin­ner og mød­re til ar­beid. Tu­rist- og be­søks­rei­ser kan ska­pe øko­no­misk ak­ti­vi­tet. Det er pla­ner om å opp­ret­te brukt­han­del som kan gi inn­tek­ter og ar­beids­plas­ser til fle­re. Det sis­te knyt­ter til Mar­keds­hal­len i Car­bune­sti, som skal fer­dig­stil­les før som­mer­en. Takk til Kris­tian­sand kom­mu­ne som har be­vil­get 80 % av kost­na­de­ne. Res­ten er egen­an­del fra den lo­ka­le kom­mu­nen. På leng­re sikt hå­per FTN å kun­ne byg­ge kom­pe­tan­se og bære­kraf­ti­ge ar­beids­plas­ser med støt­te fra EØS mid­ler. igge­for­bud i Nor­ge lø­ser in­gen pro­ble­mer. De ba­ken­for­lig­gen­de ut­ford­rin­ge­ne lig­ger på hjem­ste­de­ne. Ro­ma­nia er et vak­kert og rikt land, men av his­to­ris­ke og kul­tu­rel­le år­sa­ker fin­nes det lom­mer av men­nes­ker som sli­ter med sto­re so­sia­le og øko­no­mis­ke pro­ble­mer. Det er be­hov for man­ge barm­hjer­ti­ge sa­ma­ri­ta­ner som stop­per opp og hjel­per så­re­de men­nes­ker som fort­satt lig­ger i Euro­pas grøfte­kant.

In­gen kan hjel­pe fat­ti­ge som ikke øns­ker hjelp til for­and­ring.

T

ARKIVFOTO: HEIDA GUDMUNDSDOTTIR

Det vil være in­hu­mant å fra­ta fat­ti­ge men­nes­ker ret­ten til å be om hjelp, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.