Nei til tiggeforbud, tja til tiggerkopp, ja til medmennesker
NRK Brennpunkts dokumentar avslørte et organisert kriminelt nettverk i tiggermiljøet i Bergen. Det har naturlig nok skapt debatt.
Justisministeren oppfordrer de større byene til å innføre tiggeforbud. Høyre i Kristiansand ønsker at regjeringen innfører et nasjonalt tiggeforbud, men har ikke tro på et lokalt forbud.
Dokumentaren er et viktig dokument, sjokkerende, men ikke overraskende. Ada Ingebrigtsens rapport (NOU:2014) viser til rettskraftige dommer fra romfolkets hjemsted, der navngitte klaner er dømt for grov kriminell virksomhet i utlandet. At dette også rammer Norge er ikke uventet. Det er politiets oppgave å ta seg av alvorlig kriminalitet, ikke minst det som knytter til menneskehandel og utnyttelse av fattige mennesker.
I Kristiansand opplyser politiet at det ikke er noe som tyder på organisert salg av sex eller menneskehandel blant fattige tilreisende. Men det er offentlig kjent at salg av piller, hvitvasking av penger og svart arbeid forekommer. Politistasjonssjef Ole Hortemo har tidligere anslått at 10 % av gruppen er involvert i kriminell aktivitet. Prosenten har økt noe de siste månedene. Det er betryggende at politiet i Kristiansand ikke prioriterer ressursene etter etniske kriterier, men forfølger illegal virksomhet, uansett hvor den forekommer.
Verken et lokalt eller nasjonalt tiggeforbud løser noen problemer. Det vil være inhumant å frata fattige mennesker retten til å be om hjelp. I et samfunn som bygger på «de kristne og humanistiske verdier» må det være både tillatt og ønskelig å vise barmhjertighet mot mennesker i nød. Det trenges mer omsorg, ikke mindre, mot de som virkelig er fattige. De finnes fortsatt både i Bergen og i Kristiansand. ra tiggerkopp – Norge (FTN) har som mål å hjelpe fattige og marginaliserte mennesker til å se på seg selv med økt tillit og selvaktelse. Ikke alle som sitter med tiggerkoppen er fattige, men flertallet er akkurat så fattige som de gir seg ut for. Disse trenger vår vennlighet og vår støtte. De trenger personlig bekreftelse, ikke forakt. Fattiges menneskeverd må synliggjøres. Men det skjer ikke ved å bekrefte deres tiggerstatus. Vi anbefaler derfor ikke at det gis større pengebeløp i tiggekoppene. Det løser ingen problemer. Det bare rekrutterer flere tilreisende. Hjelpen må rette seg mot de bakenforliggende årsakene. De finnes i hjemlandet.
Vår målsetting er å tilby opplæring og arbeid for fattige rumenere og romfolk på hjemstedet. De fleste fattige tilreisende til Norge
Fkommer fra området rundt Târgu Carbunesti og Târgu Jiu i Gorj fylke. Derfor samarbeider FTN med Carbunesti kommune ved ordfører Danut Birau. De fleste ansvarlige politikere i området vet at de tilreisende har større økonomisk utbytte (legalt eller illegalt) av opphold i Vest-europa, enn den minstelønn de kan få i hjemlandet. Derfor reiser de til bl.a. Norge, igjen og igjen.
For å hjelpe fattige mennesker i romkulturen er det nødvendig at det stilles krav til mottakerne. Både i Norge og i Romania. Det gjelder krav til egeninnsats, krav om å følge landets lover og krav om å spille med åpne kort for å bygge relasjoner og tillit. Ikke alle ønsker det. Ingen kan hjelpe fattige som ikke ønsker hjelp til forandring.
Det å gi hjelp uten krav til egeninnsats er ikke bærekraftig og gir ingen varig endring. Slike krav utfordrer romfolkets kultur. Den sitter i ryggmargen og endres ikke over natten. Ingen kan hjelpe fattige som ikke ønsker hjelp til forandring.
Både enkeltgivere og noen norske medier har til tider vært godtroende. Daglig leder i Supras, Lars Søftestad, kommenterte fjorårets debatt i Fædrelandsvennen om hvem som eier hvilke hus i Carbunesti. Søftestad forstår ikke at noen tror de kjenner sannheten «etter ren observasjon eller intervju ved hjelp av tolk». Sannheten er aldri enkel, skriver han. «Det er som en løk med lag på lag av sannheter» (12.09.2016). Alle som ønsker å hjelpe tverrkulturelt trenger en slik nøkternhet. e aller fattigste i Romania greier aldri å ta seg til Norge. De kan ikke hjelpes andre steder enn på hjemstedet, slik også politiet i Bergen nylig påpekte. FTN har hovedfokus på å gi praktisk og sosial hjelp i Gorj fylke, inklusiv mat, klær og pengestøtte. Opprettelsen av flere strikkegrupper hjelper fattige
Dkvinner og mødre til arbeid. Turist- og besøksreiser kan skape økonomisk aktivitet. Det er planer om å opprette brukthandel som kan gi inntekter og arbeidsplasser til flere. Det siste knytter til Markedshallen i Carbunesti, som skal ferdigstilles før sommeren. Takk til Kristiansand kommune som har bevilget 80 % av kostnadene. Resten er egenandel fra den lokale kommunen. På lengre sikt håper FTN å kunne bygge kompetanse og bærekraftige arbeidsplasser med støtte fra EØS midler. iggeforbud i Norge løser ingen problemer. De bakenforliggende utfordringene ligger på hjemstedene. Romania er et vakkert og rikt land, men av historiske og kulturelle årsaker finnes det lommer av mennesker som sliter med store sosiale og økonomiske problemer. Det er behov for mange barmhjertige samaritaner som stopper opp og hjelper sårede mennesker som fortsatt ligger i Europas grøftekant.
Ingen kan hjelpe fattige som ikke ønsker hjelp til forandring.
T