Stian Fjelldal går elektronika-veien
POP/ELEKTRONIKA Stian Fjelldal
«Blindtarm» (MTG music)
Etter to album ble lyngdølen Stian Fjelldal lei av sin egen visepop. På
Blindtarm går han den elektroniske veien. Var det lurt? Kanskje ikke.
Med albumene «En altfor vakker park» og «Enden er nær», viste Stian Fjelldal sine sterke sangskriverferdigheter med solide og underfundige tekster med brodd, sarkasme og herlige skråblikk. Det gjorde han med lyttevennlige melodier innpakket i helt ålreite arrangementer. Det ga ham radioslagere som «Håbløs» og «I verdens rigeste land».
Dette er hans tredje album på fem år. Fjelldal virker inspirert og utålmodig. Han vil skape noe mer enn småfin visepop. Og her skaper han friksjon og utfordringer så det holder. Albumet begynner rolig med «Jeg vet» i et elektronisk arrangement. Drømmende og svevende med en tekst full av tanker og refleksjoner. Helt greit. Ikke noe mer enn det.
På de fleste av de åtte låtene er vokalen skrudd inn i det elektroniske lydbildet. Det er albumets svakhet, for dette hadde fungert bedre om vokalformidlingen og stemmen hans hadde vært streit og normal, uten syntetiske effekter. På «Ikke lite bare det» har han beholdt sin opprinnelige stemme. Det er lett å tenke at han burde ha gjort det på flere låter. Da hadde også tekstene kommet bedre fram.
Når det er sagt, så leverer Stian Fjelldal mye bra her. Han er en kreativ artist som er aller flinkest med ord og tekster, men har også noen godbiter på melodisiden. Ikke minst den nydelige og forførende «Tvil» med en forførende oppbygging mot det storslåtte. Tittelkuttet er også et nøkkelspor med en varighet på godt overseksminutter. Fet koring ala T he Beach Boys gjør seg, og den bryter litt med de øvrige låtene.
Med singelen, «Baby, du finner meg på taket», leverer han en slentrende discopop-låt som kunne ha vært gjort av Daft Punk. Hele veien er de syntetiske lydene og effektene litt av et stilbrudd for Fjelldal. Det er modig gjort å ta dette steget. Men den litt kantete elektroniske drakten på «Blindtarm» er ikke bare vellykket. Til det er tekstene hans for gode og for viktige. De drukner litt i dette lydbildet.