Jeg var en nobody som ikke kunne norsk.
– Kvinnenettverk burde ikke være nødvendig. Men dessverre er det viktigere enn noen gang; jobben er ikke gjort ennå. Vi har ikke de samme arenaene som menn!
– Kvinnenettverk burde ikke være nødvendig, men dessverre er det viktigere enn noen gang, sier Colleen Delane-skibsrud, markedsdirektør i NOV.
Colleen Delane-skibsrud var første foredragsholder da 70-75 damer og én mann stilte til temamøte i regi av kvinnenettverket KAN på Scandic Kristiansand Bystranda onsdag kveld. «Nettverk og forandring fryder» var tematittel. Opprinnelig amerikanske Colleen er «Director, Digital Marketing & Animation» hos NOV og har høstet mange erfaringer etter at hun ankom Norge med sin «kjekkas fra Evje» i 1994.
– Jeg var en nobody som ikke kunne norsk. Så kom jeg inn i mitt første nettverk, Ladies’ Circle. Jeg fikk min første, lille jobb via Manpower. Jeg lærte norsk og ble somebody. Jeg drev Norges første nettbutikk for babyklær og -utstyr i fire år, men det ble ensomt og kjedelig. Siden 2008 har jeg vært i NOV, fortalte hun med norske hovedsetninger, engelske bisetninger og språkløs latter.
– EN SKAM
At næringslivets ledernivå er så mannsdominert, synes Colleen er rent for galt.
– En skam, er det! Og hva så? Jo – ett av to: enten klage og sutre, eller gjøre noe med det. Skaff deg en sponsor på jobb. Mas på at selskapet må få et program for å løfte fram kvinner. Jeg tok selv initiativet til NEW, Node Eyde Women, kvinnenettverket innen Sørlandets prosess- og leverandørindustrier. Der tenker vi rollemodell og én generasjon fram. Vi tar vare på hverandre og slåss mot sørlandsmytene: Vi jobber IKKE 50 prosent! Vi feirer hver gang anledningen byr seg, pusher og åpner dører for hverandre, berettet Colleen.
Så beordret hun plutselig alle sammen til å reise seg, se nabokvinnen inn i øynene, presentere seg og avgi et kompliment. Dermed steg stemningen nok et hakk.
– GJØR NOE SOM SKREMMER DEG
Da alle hadde satt seg igjen, hadde hun konkrete råd til hver i sær.
– Gjør noe som skremmer deg, som tar deg ut av komfortsonen. Vær bevisst på kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Sørg for å ha et
business card med deg bestandig. Systematisér ditt nettverk: skriv ned navn og stilling på folk du møter, slik at du ikke glemmer dem. Og be yourself, everyone else is taken, oppsummerte Colleen Delane-skibsrud.
– JOBBER DU FULLT?
Kvinnenettverket KAN har eksistert siden 2006, da Rachel-iren Mentzoni dro det i gang.
– Jeg hadde flyttet ned fra Nordvestlandet. Da jeg traff min manns venner, var det vanligste spørsmålet «jobber du fullt?» Det hadde jeg aldri fått før. Jeg bestemte meg for å bli kjent med folk og søkte plass på Female Future-opplegget, men kom ikke inn. Det gjorde ikke 70 andre kvinner heller, så vi dannet like godt vårt eget nettverk. Blant annet deltok 20 stykker på et styrekompetansekurs. Siden har det ballet på seg, fortalte Mentzoni til Fædrelandsvennen i pausen.
Like ved stod Elise Bjørneseth, dagens leder.
– At mange av de fremmøtte ikke er medlemmer, er bare bra. De kan bli det! I dag har vi to gode foredragsholdere og jeg er veldig fornøyd.
ANERKJENNELSE VS. AVVISNING
– Ønsket om anerkjennelse og frykten for avvisning styrer oss, postulerte onsdagskveldens andre foredragsholder, organisasjonspsykolog Tor Åge Eikerapen. Han viste seg å være en slags stand up-psykolog med et bredt spekter verbale og kroppslige uttrykksformer.
– Å skulle snakke til 75 damer oppleves litt som Frimurerlosjen: en mystisk maktkonsentrasjon, innledet han. Før han kjapt svingte til kveldens tema, endringer – anskueliggjort ved overgangen fra faks til e-post.
– Som kan oppleves tøft! Generelt kan små endringer skape ekstreme reaksjoner – av og til like sterke som en oppsigelse. Flytte kontor? Gå fra kontor til åpent landskap? Bytte fruktkurvplassering? Selv det siste kan skape så mye uro og ekstrakostnader at det hadde vært mye billigere å bestille to fruktkurver, mente Eikerapen.
– Forutsigbarhet og trygghet er viktig for de fleste mennesker. Når endringer kommer, er ofte det egentlige problemet at de ikke skjønner hvorfor. Så skal endringene bli vellykkede, må de forklares så godt at begrunnelsen forstås og aksepteres, lød det.