– Håpløst prosjekt å reforhandle
Eøs-minister Frank BakkeJensen (H) går kraftig i rette med regjeringskollega Frps planer om å endre EØSavtalen.
Tirsdag er det 25 år siden avtalen ble underskrevet. Frp-landsmøtet om en uke ventes å slå fast at deler av Eøs-avtalen bør reforhandles.
Det får Bakke-jensen til å steile. – Å skulle reforhandle EØS-AVtalen er et håpløst prosjekt, sier han.
– Det er rett og slett uansvarlig å hevde at man skal si opp EØSavtalen og reforhandle den. Det er også etter min mening uansvarlig å si at man skal si opp deler av den for å kunne reforhandle den, mener Bakke-jensen.
Også på venstresiden går EØSdebatten høyt. Både Sp og SV vil si opp avtalen, som også vil bli heftig diskutert på Lo-kongressen rett etter Frp-landsmøtet.
MYE DÅRLIGERE AVTALE
Men Bakke-jensen minner om utgangspunktet for eventuelle nye forhandlinger.
– Da vi forhandlet avtalen, var det seks land på Efta-siden og tolv land på Eu-siden. I dag er vi tre land igjen på Eøs-siden, og etter brexit 27 land i EU, sier han.
– Jeg er ikke så sikker på at de 27 landene på den andre siden av forhandlingsbordet vil ha stor sans for at Norge sier at «nå synes vi det begynner å bli ganske kostbart å være sammen med dere. Vi vil gjerne skjerme bøndene våre litt mer.»
Statsråden er klar på hva som vil være følgen av å komme til Brussel med et slikt krav:
– Vi ville få en mye dårligere avtale.
– SVÆRT KOMPLISERT
Bakke-jensen viser også til signalene fra Eu-kommissær Michel Barnier, som leder brexitforhandlingene, kom med i Oslo nylig.
– For EU er det viktigste medlemslandene. Men EU skal også fremstå som en politisk samarbeidspartner, så prioritet to er Eøs-landene, fordi det er de nærmeste samarbeidslandene. Så kommer de landene som vil ha en annen type avtale, som Storbritannia og Canada, understreker Eøs-ministeren.
– Det tredje argumentet for ikke å reforhandle er kompleksiteten i brexit vi nå ser. Det kommer en ny forståelse på bordet hver dag av hvor komplisert, tett og bredt det europeiske samarbeidet er blitt etter Eu-utvidelsen.
TRYGDEEKSPORT
Også i spørsmålet om trygdeeksport går Bakke-jensen i rette med Frp.
«Det er helt nødvendig å redu- sere eksporten av og tilgangen til norske velferdsytelser», skriver Frp i programutkastet, hvor det videre heter norske velferdsgoder «bør lønns- og prisjusteres».
– Eu-regelverket åpner i dag ikke for å indeksregulere ytelser, sier Eøs-ministeren, som understreker at Norge jobber sammen med andre Eu-land for å bringe saken opp på dagsordenen.
Bakke-jensen minner samtidig om at av en total trygdeeksport på 7,5 milliarder kroner, går 6,5 milliarder til pensjon og uføretrygd til nordmenn i utlandet. 246 millioner går til barnetrygd og kontantstøtte.
– NORGES VIKTIGSTE AVTALE
Statsråden hyller for øvrig EØSavtalen, som han mener gjør at Norge blir sett på som en pålitelig partner og skjermer de to viktigste sektorene for et eksportrettet land som Norge, nemlig fiskeri og landbruk.
– Det er den viktigste internasjonale avtalen Norge har, rett og slett fordi den på en fantastisk måte regulerer det behovet vi har for kontakt med de nærmeste nabolandene være, sier han.
Statsråden viser også til at Norge får nyte godt av bevegelsesfrihet og på grunn av tillit bygd opp gjennom Eøs-samarbeidet får være med på viktige avtaler som Dublin-regelverket Schengensamarbeidet.