Livsmestring inn på timeplanen
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) endrer på timeplanen for å gjøre unge mennesker bedre rustet til å mestre livet. Russ på Tangen videregående, som nå starter innsamlingsaksjon etter at en medelev begikk selvmord, har stor tro på at det vil få ef
– Du skal være flink på skolen, god i idrett og gjerne pen. Det er ikke nok å være middelmådig, helst skal man være en ener i alt. Et slikt press er nesten ikke til å leve med, og kan være noe av årsaken til at mange unge sliter psykisk i dag, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
– Vi vet ikke helt hva det skyldes, men det kan jo være man føler økt press både hjemmefra, fra skolen og samfunnet. Skjønnhetsidealer og kravet om at man alltid skal ta seg ut og må iscenesette seg selv. Det er mange som mener mye om det, men det vi har tall for, er hvor mange i skolen som føler stress, sier kunnskapministeren.
– Det startet allerede på midten av 90-tallet, men eskalerte etter hvert og da særlig blant jenter.
Røe Isaksen mener det er liten tvil om at dette er ett av vår tids store samfunnsproblem. Uavhengig om det handler om dårlig selvbilde eller ender med en psykisk lidelse, så er det et problem. Blant annet derfor ønsker man å ta livsmestring og folkehelse inn i skolen når alle læreplaner nå skal fornyes de nærmeste årene.
SKOLEN ER IKKE BEHANDLER
– Skolen er ikke psykolog eller helsepersonell, og skolen kan ikke behandle psykiske lidelser, understreker statsråden.
– Men skolen kan på en systematisk måte gi ungdom kunnskap, verktøy og innsikt i hva som påvirker psykisk helse.
Livsmestring er ikke tenkt som et enkeltstående fag, men skal inn i som et tema i flere fag.
– I mat og helse lærer man hvordan kosthold påvirker krop- pen. Vi vet jo at kosthold også har innvirkning på psykisk helse. Det samme gjelder for gymnastikk, og biologi hvor vi lærer om kroppen på forskjellige måter, sier Røe Isaksen.
Han trekker frem norskfaget som en viktig arena for kunnskap om tekst- og kildekritikk.
– Der er jo sosiale medier en veldig relevant del. Målet er å samle livsmestring slik at det blir et tema som går igjen, og hvor elvene kan knytte kunnskapen til noe som er viktig i hverdagen deres.
– PRATES IKKE Så MYE OM
Russ på Tangen videregående skole har stor tro på at livsmestring på timeplanen vil få effekt.
– Dette er noe det ikke blir pratet så mye om, om det som foregår i hodet, som depresjon- og selvmordstanker. Det bra at elever og lærere kan dele tanker om dette. Det kan gi trygghet i en klasse, mener William Justnæs.
Daniel Horsgård Iversen forteller at han selv slet med blant annet spiseforstyrrelser uten å være bevisst på hva som var galt.
– Kunnskap kan hjelpe både den personen som sliter og de som er rundt personen med å forstå hva som er galt, sier han.
– STORT PRESS
Ingeborg Lunde Frøysaa sier at hun og venninner opplever er stort press i hverdagen.
– Det kan være vanskelig å være tenåring, fordi presset er stort. Det forventes at vi skal strekke til på alle mulige områder. Det er ikke rart at man blir stresset, påpeker Frøysaa.
– Du kan ha det kjipt uten å reflektere over det, mener Justnæs.
– Når man skal ha livsmestring på timeplanen, hva er da viktig å sette fokus på?
– Hvordan man kan finne løsninger på det man sliter med, og hva man kan gjøre for å unngå mørke, vonde tanker, sier Justnæs.
– Bevisstgjøre at man ikke trenger å være perfekt hele tida. Det er helt greit å gjøre feil. Vi er mennesker som alle gjør feil, understreker Frøysaa.
– Alle er mennesker ikke like. Vi er forskjellige. Det er det viktig å ha fokus på, supplerer Iversen.
– VIKTIG LØFT
Å få livsmestring på plass i undervisningen er et viktig løft for skolen, mener Røe Isaksen.
– Men, det betyr ikke at jeg tror dette i seg selv vil gjøre at færre unge får psykiske lidelser. Og det betyr heller ikke at skolen kan behandle psykiske lidelser, det må overlates til profesjonelle.
– å VÆRE LEI SEG ER NORMALT
Statsråden vil heller ikke bidra til å sykeliggjøre det han kaller normale menneskelige reaksjoner.
– Å føle sorg, det å være lei seg, føle seg sviktet eller være ensom, det er normalt. Og skolen skal ikke lære opp unge til å bli en slags «supermennesker» som er helt immune mot alle utfordringer i livet. Men det skolen kan gjøre er å lære elevene hva en depresjon er, hva en spisevegring er, hva psykisk lidelse er. Alt vil ikke stå i læreplanen i detalj, men å samle kunnskap og verktøy for å håndtere dette, det kan skolen gjøre.
Arbeidet med de nye læreplanene hvor livsmestring skal innarbeides, er allerede i gang, men vil først kunne tas i bruk høsten 2019.
– Grunnen til at vi bruker såpass lang tid, er at vi har med lærere, elever og andre på lage planene, sier Røe Isaksen, som ser fram til å starte opp.
Samtidig ønsker han at skolene samarbeider med elever, lærere og helsesøstertjenesten for å løfte frem psykisk helse og forebygging også utenfor fagene.
– Og så er det ingen som mener at skolen kan avskaffe det at det er litt vanskelig å være tenåring. Det skjer mye i kroppen, og man skal finne seg selv. Skolen kan jo ikke avskaffe det, og det kan heller vedtas politisk. Men skolen kan gi elevene verktøy til å håndtere det å være ung.