Tar oppgjør med Tangenkritikerne
Kunstner Per Fronth tar et oppgjør med den «reaksjonære elite» og deres motstand mot investor Nicolai Tangens engasjement i Kunstsiloen, som inkluderer kunstkjøp for svimlende 40 millioner kroner i året.
Kunstner Per Fronth tar et oppgjør med alle som er mot investor Nicolai Tangens engasjement i Kunstsiloen.
– Det har vært ganske mye negativ omtale av Nicolai Tangen og hans kunst når det er, eller kan bli, noe fantastisk positivt. Her må noen komme og si at dette er veldig bra. Det er mitt hovedanliggende, sier Per Fronth til Fædrelandsvennen.
I en kronikk i dagens avis åpner han entusiastisk med den hittil godt skjulte opplysningen om at investor Nicolai Tangens stiftelse utvider kunstsamlingen for 40 millioner kroner i året.
Denne samlingen, som allerede omfatter 1400 kunstverk, skal altså Sørlandets kunstmuseum (SKMU) få evigvarende disposisjonsrett over.
– NORGES RIKESTE MUSEUM
Og det gjør SKMU til «nasjonens aller rikeste museum». Til sammenligning har Nasjonalmuseet et årlig innkjøpsbudsjett på 7,7 millioner, ifølge Per Fronth.
Han mener dette borger for solid innhold og ditto kunstopplevelser i den kommende Kunstsiloen.
– Når du bygger en kunstsamling med beløp i den størrelsesorden, fem ganger budsjettet til Nasjonalmuseet, vil det skape uante muligheter, fremholder 53-åringen.
Det betyr ikke at han mener privat kapital i kulturen er helt uproblematisk.
– Alle ting her i verden har både positive og negative sider. Jeg velger å fokusere på det som kan løfte oss, for som kunstinteressert er dette fantastisk, sier Fronth, som i kronikken skriver:
«Koblingen kultur og næring blir av en reaksjonær «elite» fremstilt som et skittent ekteskap. Det er en iboende forakt for den private kapitalens inntog i kulturlivet. Dessverre.»
– Jeg brenner for kunst, han brenner for å samle kunst. Det betyr ikke at man setter fyr på alt rundt seg, sier samtidskunstne- ren fra Flekkerøy.
Han støtter dessuten den omstridte ansettelsen av Reidar Fuglestad som Skmu-direktør.
– KJØPER SEG INNFLYTELSE
Rødt-politiker Halvor Fjermeros kan i motsetning til kunstneren styre sin begeistring.
– Jeg har ikke noe imot private sponsorbidrag i tillegg til offentlige. Men vi er nødt til å holde snørr og barter atskilt. Det er forskjell på å donere penger og kjøpe seg innflytelse, og det er det han har gjort over hele fjøla, hevder Fjermeros.
Han er prinsipielt motstander av at en privat investor legger føringer på folkevalgte organer, som så spytter store beløp av skattebetalernes penger inn i potten.
– Dette er uttrykk for hvordan statusen til et offentlig museum undergraves. Hvem er ansvarlig for å drive offentlige museer? En hvilken som helst menneskevenn, som har lyst å sponse i øst og vest, spør Fjermeros, som hilser Fronth med følgende:
– Skal du være en reflektert kunstner, må du stille noen kritiske spørsmål i vår pengeverden.
– AVVENTENDE
Frida Forsgren er førsteamanuensis og kunsthistoriker på UIA, samt kunstanmelder i Fædrelandsvennen.
Hun er svært begeistret over at Tangensamlingen kommer til byen – gleder seg som et lite barn, men er like fullt kritisk på ett punkt.
– Jeg har bare snakket med Nicolai Tangen én gang, og ser på ham som en fagmann, en kunsthistoriker med stor teft og kunnskap. Det at han sitter i styret, kvalitetssikrer hele prosjektet. Jeg har bare stilt meg undrende til å velge en direktør fra et helt annet felt, sier Forsgren.
– Du stoler ikke på ham der?
– Jeg er avventende til hvordan de løser dette. Ingen andre kunstmuseer i Skandinavia, så vidt jeg vet om, har valgt en økonom til direktørjobben. Jeg er opptatt av at SKMU skal bli et kunstmuseum, ikke en opplevelsesdestinasjon.
– TILFELDIG INNSLAG
Billedkunstner Jan Freuchen fra Kristiansand har tidligere i vinter ytret seg kritisk til Tangen-prosjektet, og fremfor alt ansettelsen av en direktør uten kunstkompetanse.
Nyheten om 40 millioner til samtidskunst omtaler Freuchen som «fantastisk», og han støtter naturlig nok Fronth i at kunsten og innholdet må stå i sentrum.
– Ankepunktet mitt er retorikken rundt prosjektet, som står i fare for å gjøre kunsten til et mer eller mindre tilfeldig innslag i en reiselivsøkonomi som byen allerede er breddfull av, skriver han i en e-post til Fædrelandsvennen.
Han understreker at denne unike muligheten, som Fronth snakker om, må ivaretas på kunstens premisser.
– Vi ønsker selvfølgelig alle at Kunstsiloen skal bli best mulig. Det vil fremover avhenge mye av hvem den nye direktøren velger å lytte til, og at han er seg sitt ansvar bevisst som leder for en institusjon som betyr mye for både et bredt publikum og et ( javisst!) kresent felt av utøvende kunstnere, påpeker Freuchen.
Han mener dessuten at Fronth er «vel ukritisk overfor de åpenbart problematiske sidene ved ansettelsen av Fuglestad».
– UTVIDES I HØYT TEMPO
Som Fædrelandsvennen tidligere har skrevet bidrar Nicolai Tangens stiftelse, Ako Kunststiftelsen, med 20 millioner kroner til bygging av Kunstsiloen til 500 millioner.
I tillegg kommer én million kroner i året som oppstartsmidler de første fem årene, og 1,8 av de til sammen tre millioner kronene direktør Fuglestad får i årslønn. Med seks års åremål tilsvarer dette 10,8 millioner kroner.
Styreleder Arvid Grundekjøn i stiftelsen bekrefter overfor Fædrelandsvennen Per Fronths anslag på 40 millioner kroner i årlige innkjøp, men påpeker:
– Rent avtalemessig ligger det ingen forpliktelse fra stiftelsen til å tilføre innkjøpsmidler i denne størrelsesorden, men så langt har jo Nicolai Tangen vist en enorm entusiasme når det gjelder å bygge ut en allerede svært spennende samling i høyt tempo.
Planen er at Sørlandets kunstmuseum og Tangensamlingen flytter inn i den ombygde siloen i løpet av 2020.