Kuns­tens ei­er­skap

40 mil­lio­ner! Før­ti mil­lio­ner kro­ner til inn­kjøp av sam­tids­kunst! Hvert enes­te år!

Faedrelandsvennen - - MENING - Sam­tids­kunst­ner

Sør­lan­dets Kunst­mu­se­um, SKMU, den al­de­les hel­di­ge mot­ta­ker av uan­te mu­lig­he­ter, ufat­te­li­ge 40.000.000 NOK stor, kan nå ti­tu­le­re seg som na­sjo­nens al­ler ri­kes­te mu­se­um.

I til­legg får mu­se­et evig­va­ren­de dis­po­si­sjons­rett over Tan­gen­sam­lin­gen, fi­nans­mann og kunst­sam­ler Ni­co­lai Tan­gens, pri­va­te sam­ling mo­der­ne kunst på over 1400 kunst­verk; som kontinuerlig eks­pan­de­rer, nå også med spis­set fo­kus inn i sam­tids­kuns­ten.

Det er nes­ten til å skam­me seg over.

Og det for­plik­ter.

For å set­te det he­le i per­spek­tiv må man syn­ke 32 mil­lio­ner kro­ner ned til Na­sjo­nal­mu­se­ets år­li­ge inn­kjøps­bud­sjett. Ny­be­slåt­te di­rek­tør Ka­rin Hinds­bo får «he­le» 7,7 mil­lio­ner 2018-kro­ner å rut­te med.

Tan­gen-sam­lin­gens øko­no­mis­ke musk­ler har et slikt in­ter­na­sjo­nalt for­mat at det blir et trekk­plas­ter i seg selv.

Det­te gjør ikke Sør­lan­dets Kunst­mu­se­um til konge­ri­kets mek­tigs­te, men det gjør noe med kjøtt­vek­ta.

Det snak­kes nå om SKMU - til og med uten­for kunst­ver­de­nen. Om de for­ny­e­de kunst­ne­ris­ke am­bi­sjo­ner - og de ube­gri­pe­li­ge mu­lig­he­ter som ga­ven gir.

Og dét len­ge før dø­re­ne åp­ner i 2020 og pub­li­kum kan tre inn i et av Skan­di­na­vias, kan­skje Euro­pas, flot­tes­te og ul­tra­mo­der­ne mu­se­ums­bygg for kon­tem­po­rær kunst - på Silo­kaia i Kristiansand!

Det­te mo­der­ne Tem­pel, fylt opp til ran­den av rik­ti­ge kunst­verk for barn - og voks­ne, av vår tids yp­perste­pres­ter, ku­ra­to­re­ne.

Mil­li­ar­dær og fi­lan­trop Ni­co­lai Tan­gens penge­bin­ge fra Lon­don bra­ket rett inn i fun­da­men­tet til SKMU med slik kraft at det for­flyt­ter seg fra by­ens sen­trum til by­ens havn - og rett inn i ar­ki­tekt Ar­ne Korsmo fre­de­de korn­silo fra 1935 - yd­mykt og kon­tant til­pas­set re­gio­nens stolt­het Kil­den og vår glo­ba­le tid av Mest­res Wåge Arquitec­tes, Bar­ce­lo­na.

Den mag­ne­tis­ke kraf­ten som ut­lø­ses av dis­se to sig­nal­byg­ge­ne vil bli en de­sti­na­sjon i seg selv. Men det er ikke en stor nok am­bi­sjon.

Det hol­der ikke å ser­ve­re god kaf­fe og ei kring­le på ta­ket av Sørlandet.

Det er inn­hol­det. Kuns­ten.

Som må, vil og skal være det al­ler vik­tigs­te trekk­plas­te­ret til nye SKMU. Kva­li­te­ten på kunst og kom­mu­ni­ka­sjon må man være kom­pro­miss­løs på.

Kunst­li­vet i Nor­ge er i end­ring. Igjen.

Kob­lin­gen kultur og næ­ring blir av en re­ak­sjo­nær «eli­te» frem­stilt som et skit­tent ek­te­skap. Det er en iboen­de for­akt for den pri­va­te ka­pi­ta­lens inn­tog i kul­tur­li­vet. Dess­ver­re.

Som om ikke den all­tid har vært der.

I mu­sik­ken. I fil­men.

Fra an­tik­ken frem til vår tids sam­tids­kunst­ne­re Jeff Koons. El­ler Tracy Emin. El­ler Ida Ek­blad. Alle med kunst­ner­skap til­ste­de i de pri­va­te og mu­sea­le rom.

Pri­vat ka­pi­tal i kul­tu­ren er po­si­tivt, men over­ho­det ikke upro­ble­ma­tisk. Of­fent­lig ka­pi­tal kan også være for sty­ren­de slik at kuns­ten blir ufri; at den blir til en form for stats­kunst kunst­ne­re til­pas­ser seg for å over­le­ve i en trang sti­pend­ver­den og inn i kunst­li­vets ko­dek­ser. Men, sti­pend­ord­nin­gen er en svært vik­tig in­ves­te­ring; hel­pen til å kom­me i gang.

Tan­gen-sam­lin­gens øko­no­mis­ke musk­ler har et slikt in­ter­na­sjo­nalt for­mat at det blir et trekk­plas­ter i seg selv. Sel­ve kuns­ten blir de­sti­na­sjo­nen, ly­set vi trek­kes mot.

Det­te må byg­ges; verk for verk, kunst­ner­skap for kunst­ner­skap, ut­stil­ling for ut­stil­ling. I New York er mu­se­ene MOMA, MET og Whit­ney tu­rist­de­sti­na­sjo­ner. Og, hvor­dan for­vand­let ikke Gug­gen­heim-mu­se­et spans­ke Bil­bao?

Og så; ny­he­ten om at SKMUS nye di­rek­tør he­ter Rei­dar Fugle­stad, head­hun­tet fra de­sti­na­sjon Dyre­par­ken: 3 mill. i lønn og in­gen kom­pe­tan­se på kunst - fore­lø­pig.

Fugle­stad har Nor­ges ster­kes­te CV på de­sti­na­sjons­byg­ging. Med tit­tel adm.dir, ikke mu­se­ums­di­rek­tør.

En bygg­her­re, i tre år til åp­ning, så leder i tre år til nes­te sjef over­tar kunst-re­ser­voa­ret.

Og i til­legg, SKMU skal styr­ke kom­pe­tan­sen på kunst med sjef­ku­ra­to­rer, ku­ra­to­rer og kom­mu­ni­ka­sjon. En­de­lig! Det er et spen­nen­de valg; kløk­tig, ut­ford­ren­de, in­spi­re­ren­de - og det er vel­kom­ment nytt.

Og hel­dig­vis langt unna Den norske ope­ra, hvor le­de­re med ster­ke per­son­lig­he­ter og sva­ke le­der­egen­ska­per om­trent dag­lig kas­tes ut av glass­veg­ge­ne og ned på den hvi­te mar­mo­ren i Bjør­vi­ka.

Helt som for­ven­tet, kul­tur­li­vet, kunst­ne­re og po­li­ti­ke­re går av hengs­le­ne på ut­nev­nel­sen av Fugle­stad. In­dig­ner­te og for­ban­ne­de er de; man­gel på både kunst - og lønns­kom­pe­tan­se! Som, enda ver­re, er dek­ket ca 60 % av Tan­gens stif­tel­se AKO. Jeg ten­ker, er jeg som kunst­ner full­sten­dig ale­ne i å mene at val­get av Fugle­stad som ny leder kan bli fan­tas­tisk bra?

Hel­dig­vis, noen få stil­ler seg po­si­ti­ve, Ka­ren Hinds­bo i Na­sjo­nal­mu­se­et, kul­tu­r­edak­tør Sarah Sør­heim i Af­ten­pos­ten og kul­tur­kom­men­ta­tor i NRK, Ag­nes Mox­nes. De ser også den nye tid kom­me. Sak­te, nett­opp i form av et slikt valg.

Det­te hand­ler om ei­er­ska­pet til Kuns­ten.

Og om de­fi­ni­sjons­makt. Kunst­li­vet re­de­fi­ne­rer seg selv. Og det gjør vondt.

Bli vant med det.

Bli venn med det.

Kunst til­hø­rer ikke kun noen inn­vid­de få.

Den til­hø­rer alle.

DDen er av oss. Den er oss. er­for er frem­ti­den til Sør­lan­dets Kunst­mu­se­um så spen­nen­de, som en gren av de­lings­øko­no­mi­en.

For egen del, min størs­te dri­ver er å ska­pe.

Noe om men­nes­ket. Noe om vår tid.

Dét er det som ven­ter meg hver dag i mitt ate­liér, i min kir­ke og «tem­pel».

Å for­sø­ke å være uav­hen­gig og fri for and­res me­nin­ger har en kost­nad. Dét er mine valg, min kamp.

Alt det­te kom­mer til en pris. Kunst er ikke gra­tis. Det kos­ter å pro­du­se­re ånds­ma­te­ria­le.

Det vet vi kunst­ne­re. Slik ska­pes en del av kuns­tens ver­di. Og det er det Fugle­stad og SKMU vil ta be­talt for. Av å en­ga­sje­re pub­li­kum. Og få så høy og sunn egen­inn­tje­nings­evne som mu­lig med helt and­re be­søks­tall.

Ikke med pep­per­kake­byer, men med kunst­opp­le­vel­ser.

PER FRONTH,

FOTO: MEST­RES WÅGE ARQUITEC­TES OG MX_SI ARCHITECTURAL

Mil­li­ar­dær Ni­co­lai Tan­gens penge­bin­ge bra­ket rett inn i fun­da­men­tet til SKMU med slik kraft at det for­flyt­ter seg fra by­ens sen­trum til by­ens havn - og rett inn i ar­ki­tekt Ar­ne Korsmo fre­de­de korn­silo fra 1935 - yd­mykt og kon­tant til­pas­set re­gio­nens stolt­het Kil­den, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.