Ja til forbud mot tigging
Romania? Reise dit? Det hørtes så spennende ut at nysgjerrigheten overvant frykten.
hodet mitt dukket følgende setning opp: Trøste og bære, nå får jeg anledning til å se all elendigheta.
Jeg reiste ned med magen full av fordommer. Dette går rett vest tenkte jeg og så for meg et underutviklet middelaldersamfunn med daglige ran og tyverier og det som verre er.
Forbauselsen gjorde min skepsis til skamme. Det som møtte meg var et fantastisk, moderne, rikt land på både natur, turisme, kultur og ressurser som jord, skog, mineraler og oljeproduksjon. Folket var, etter medlemskap i EU som medlemsland nummer 27, godt bemidlet med moderne bygninger, infrastruktur, bilpark og velfylte kjøpesentre.
Historiske hendinger og kriger har gjort Romania til et land med varierende grenselinjer og befolkningsgrupper bestående av rumenere, ungarere, tyskere, Rom-folk og innslag av tyrkisk avstamning.
Hvem er da disse menneskene som kommer til Norge og som vi har så store innvendinger mot og som sitter på gatehjørnene i Norge med plastkoppen sin? De er faktisk Romanias dårligste reklame. Avisene våre er fulle av leserbrev om meninger om et fenomen som få nordmenn har kjennskap til.
Rundturen gav et godt sammensatt bilde av landets utfordringer og muligheter. Noen grupper av Rom-folket ønsker ikke endringer av sitt levesett, som i århundrer har fulgt samme spor. De vil ikke ha en vanlig jobb, de går ikke på skolen selv om de har lovfestet skolegang. Dagene går med til tigging og annen virksomhet. Mange bor i slumområder i byene eller i landsbyer med en befolkning av rom eller andre sigøynergrupper som har bosatt seg i utkantene.
De voksne er stort sett arbeidsløse og overlever på en blanding av dagsarbeid, småsalg, å utføre tjenester for lokalbefolkningen, å ale opp husdyr, byttehandel og tigging. Her bor mange i dårlige boliger, oftest uten innlagt vann og med jordgulv.
Det er gjort forsøk med å bygge boligblokker for integrering, men de blir totalt rasert og forsøplet i løpet av få år. Det ser ut som de Rom-leirene som etableres hos oss og som krever store ressurser til opprydding.
De kriminelle i Romania utvider virksomheten til resten av Europa. De samler sammen de fattige og transporterer dem ut til andre land, i hovedsak de som kalles sigøynere, rom og lignende minoriteter. De plasseres på våre butikkhjørner og har i oppdrag å spille, samle, selge, tigge og utnytte de ressursene som er tilgjengelige som også innebærer salg av rusmidler. Det er verdt å vite at de myntene som slippes i plastkoppene går ikke til familiene som trenger dem, men til å drive en utstrakt mafiavirksomhet. Noe som politiet også går ut og advarer mot. Det kan man godt kan tenke over før myntene slippes i plastkoppene på gatehjørnet.
Romania selv har lovfestet forbud mot tigging. De vil ha flest mulig innbyggere til å hjelpe seg selv til fast bosetting, skolegang og arbeid. Rumenske myndigheter fremhever derfor at eventuelt bistandsarbeid og hjelpetiltak bør administreres lokalt slik at de som virkelig trenger hjelp, får det i sitt nærområde.
I vårt reisefølge var det mennesker som har drevet bistandsarbeid siden 1980 tallet og kjenner landet meget godt. Vi kan gjerne bidra til et varmere samfunn i deres eget hjemland, Romania. Det trengs fremdeles landbruksredskap, verktøy og personlig teknisk hjelpeutstyr.
Jeg formidler gjerne kontakt til dem som kan dette best.
❞ Det er gjort forsøk med å bygge boligblokker for integrering, men de blir totalt rasert og forsøplet i løpet av få år. Det ser ut som de Romleirene som etableres hos oss og som krever store ressurser til opprydding.
Roar Svarstad,