Hjerteskjærende kvinnerettigheter
Uttrykket «det er ingen menneskerett å få barn» gjelder ikke lenger.
●● Den tidligere sannheten har gått ut på dato ved legevitenskapens hjelp. Siden prøverørsmetoden kom til anvendelse for prisverdig å hjelpe barnløse ektepar til å få oppfylt sitt høyeste ønske, har dette tatt helt av.
Metoden er ikke lenger forbeholdt ektepar, men tilbys nå i alle sammenhenger. Kvinner og menn, uavhengig av seksuell legning og sivil status, kan i dag oppnå å bli foreldre. Sæd og eggdonasjoner har gjort barn til en bestillingsvare.
Samtidig med denne utviklingen er loven om selvbestemt abort av 1978 nå utvidet til også å gjelde selvbestemt fosterreduksjon. Det vil si at kvinner ved flerlinggraviditet, som bare ønsker seg ett barn, kan kreve de øvrige barna fjernet ved norske sykehus.
Dersom det eksempelvis dreier seg om tvillinger kan hun velge å ta livet av den ene tvillingen. Dreier det seg om trillinger kan hun velge å ta livet av to av barna – eller beholde 2 - og bli tvillingmor.
Noen etiske vurderinger av denne utvidede kvinnerettigheten, som mange leger er sterkt i mot, har stortinget ikke foretatt. Fagmiljøene er ikke hørt. Man bygger kun på en juridisk fortolkning av abortloven av 1978, foretatt av Justisdepartementets lov avdeling i 2016, som konkluderer med at denne loven er god nok i seg selv til også å omfatte flerling abort.
Flerlinggraviditeter forekommer oftest etter assistert befruktning. Når kvinnen ber om fosterreduksjon etter slik behandling, tar leger liv - som leger selv har vært med å skape. I kvinnerettighetenes navn.
Avlivningen skjer ved at det sprøytes en dose kaliumklorid inn i hjertet til det barnet som av legen velges ut til å dø. Ifølge leder av Norsk gynekologisk forening, Jone Trovik, velger legen da det barnet det er tryggest/sikrest å stikke i. Det døde barnet skrumper etter hvert inn i livmoren. I dagens samfunn er barn gjort til brikker i et spill på liv og død i et stadig mer avansert valgsystem.
Overlege Birgitte Heiberg Kahrs ved St.olavs hospital sin