Hvorfor K i KRLE?
Ap har nylig avsluttet sitt landsmøte og skapt ny uro omkring skolens livssynsfag.
●● Ved å stryke K-en i KRLE har partiet sådd tvil om kristendommens plass i faget. Når KRF har arbeidet for og fått gjennomslag for en endring fra RLE til KRLE, handler ikke det først og fremst om behov for en navnendring, men en tydeligere understrekning av kristendommens plass i faget. Svært ulik praksis både med hensyn til kvantitet og kvalitet skapte behov for å tydeliggjøre vår kristne kulturarvs plass i faget.
Faget er grunnskolens læringstilbud til barn i Norge, et land hvor de fleste tilhører kristne kirkesamfunn og alle ferdes i et samfunn og en kultur som i stor grad preges av kristendommens innflytelse gjennom tusen år. Elevene skal gis kunnskap om dette. Samtidig skal faget gi kunnskap om andre religioner og livssyn, ruste elevene til et liv i en verden med livssynsmangfold og være en møteplass for elever som kommer fra familier med ulik trosog livssynsbakgrunn. Respekt for den enkeltes trosfrihet er et av fagets kjennetegn.
Krle-faget er i samsvar med menneskerettighetene. På bakgrunn av egne evalueringer i Norge og klagesaker som er behandlet i norske domstoler og fulgt opp i to internasjonale instanser, er faget også kraftig forbedret. Det står i dag støtt som et kunnskapsfag og møtested for elever med ulik livssyns- og kultur-bakgrunn.
Vi vil sikre at alle elever over hele landet får noenlunde lik grunnkunnskap om kristendom, andre religioner og livssyn og etikk. K-en er et symbol på at vi har en kristen kulturarv å ta vare på, og at denne delen av faget skal utgjøre om lag halvparten av undervisningen. En presisering av hvor stor andel kristendom skal ha, bidrar til mer lik vektlegging av kristendommens plass over hele landet. Ulike livssyn skal fortsatt likebehandles, altså behandles ut fra samme kunnskapsperspektiv. Det er bred enighet om fagets formål og metodikk. Faget skal være møteplass for elever med ulik livssynsbakgrunn
Det er en misforståelse at kvalitativ likebehandling også krever lik undervisningsmengde for ulike deler av faget. Utdanningsdirektoraret klargjør dette slik: «det faktum at kristendommen gis en større plass i faget ikke er i strid med menneskerettighetene, så lenge de ulike religioner og livssyn be-