Valg­kamp med stor K

Jeg trod­de ald­ri jeg skul­le bli be­skyldt for å ra­se­re den norske kul­tur­ar­ven, ei hel­ler trod­de jeg at jeg skul­le måt­te be­kref­te at jeg er kris­ten. Det har jeg alt­så måt­te gjø­re på grunn av en K.

Faedrelandsvennen - - MENING - 4. stor­tings­kan­di­dat for Ar­bei­der­par­ti­et i Vest-ag­der

Ny­lig ved­tok Ar­bei­der­par­ti­et å fjer­ne K-en i nav­net i Krle-fa­get – ikke om­stridt for sitt inn­hold, men for sitt navn. Med støt­te fra uli­ke re­li­giø­se or­ga­ni­sa­sjo­ner, fler­tal­let av bis­ko­pe­ne i Den norske kir­ke og det na­sjo­na­le fag­rå­det for kris­ten­doms­kunn­skap og re­li­gions­vi­ten­skap valg­te et knapt fler­tall å end­re nav­net på da­gens re­li­gions­fag. Vi ved­tok med and­re ord ikke å fjer­ne kris­ten­dom­men.

Li­ke­vel har ved­ta­ket vek­ket ster­ke fø­lel­ser i folk, og noen har valgt å ut­tryk­ke seg gjen­nom tas­ta­tu­ret. Kom­men­tar­fel­te­ne har kokt og me­nin­ge­ne har vært man­ge. Også po­li­ti­ke­re, både lo­ka­le og na­sjo­na­le, fra Høy­re og Kris­te­lig folke­par­ti har yt­ret seg. Had­de jeg trodd på alt som ble skre­vet, ja, da had­de jeg trodd Nor­ge gikk til grun­ne. Hel­dig­vis, el­ler kan­skje dess­ver­re, er det bare valg­kamp.

Hvis man tar en nær­me­re titt på kom­men­ta­re­ne blir det sagt at Ar­bei­der­par­ti­et dri­ver en stra­te­gisk ut­slet­ting av kris­ten­dom­men i Nor­ge. For de som le­ser res­ten av parti­pro­gram­met vil man se at det ikke stem­mer.

Ser vi på hel­he­ten i det Ar­bei­der­par­ti­et ved­tok ser vi en po­li­tikk tuf­tet på vik­ti­ge ver­di­er. Asyl­po­li­tik­ken er end­ret til barns bes­te. Skole­team rundt de mins­te er ved­tatt for å sik­re at de sår­ba­re ikke fal­ler av, men hel­ler løf­tes frem. Og kul­tur­fel­tet er lo­vet minst én pro­sent av stats­bud­sjet­tet med en Ar­bei­der­par­ti-le­det re­gje­ring. Kul­tur­fel­tet som styr­ker sat­sin­gen på de yngs­te gjen­nom tro­s­opp­læ­ring, som sør­ger for at syke­hjems­pres­ter kan fort­set­te sam­ta­ler med eld­re og at kirke­bygg sta­dig re­no­ver­es så vi har en plass å sam­les – både de i og uten­for den gam­le stats­kir­ka. eg er selv kris­ten og sit­ter i bispe­dømme­rå­det for Ag­der og Tele­mark. Og jeg tror på det un­de­ret som gjen­for­tel­les i Bi­be­len og som be­skri­ver en uen­de­lig kjær­lig­het til men­nes­ket. Det un­de­ret som set­ter so­li­da­ri­tet i prak­sis og som un­der­stre­ker nett­opp at de mest sår­ba­re er like ver­di­ful­le som de med stor rik­dom og inn­fly­tel­se.

Nor­ge er et land hvor våre hold­nin­ger er tuf­tet på dis­se ver­di­ene. De krist­ne ver­di­ene; so­li­da­ri­tet, neste­kjær­lig­het og dug­nads­vil­je for at alle skal med. Da er det rart å lese Høy­res man­ge an­grep på so­sia­le medi­er hvor blant an­net jeg, som stem­te for å ta bort den­ne K-en, plut­se­lig ble sel­ve år­sa­ken til at den norske kul­tur­ar­ven svek­kes. Jeg kla­rer ikke å for­stå hvor­dan.

Hvis vi først skal stil­le spørs­mål

K-en i KRLE sier ikke hvor­vidt et par­ti heg­ner om vår kul­tur­arv el­ler ikke. Det er det de po­li­tis­ke be­slut­nin­ge­ne som gjør hver gang en be­slut­ning tas.

Jtil hvem som svek­ker de krist­ne ver­di­ene, kan man jo stil­le spørs­måls­tegn med hvor­for Høy­re i re­gje­ring kut­ter i stø­na­der til de sva­kes­te el­ler hvor­for Høy­res uten­riks­mi­nis­ter sa nei til at freds­na­sjo­nen Nor­ge skul­le støt­te et in­ter­na­sjo­nalt atom­vå­pen­for­bud i FN.

K-en i KRLE sier ikke hvor­vidt et par­ti heg­ner om vår kul­tur­arv el­ler ikke. Det er det de po­li­tis­ke be­slut­nin­ge­ne som gjør hver gang en be­slut­ning tas. en K-en er et sym­bol. I 2007 ble det gam­le Krl-fa­get dømt i dem euro­pe­is­ke men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len for de det var for for­kyn­nen­de og fri­taks­mu­lig­he­ten for dår­lig. Inn­hol­det ble end­ret, og fa­get fikk nytt navn – RLE – for å sym­bo­li­se­re den­ne end­rin­gen. K-en ble igjen inn­ført for to år si­den. Å ta ut igjen K-en og gi fa­get nav­net det had­de fra 2008 til 2015 er ikke noe mer enn å for­mid­le hva fa­get fak­tisk inne­hol­der.

Hva har så Ar­bei­der­par­ti­et ved­tatt? I en tid hvor uro­lig­he­te­ne i verden sta­dig kom­mer nær­me­re Nor­ge og hvor be­ho­vet for å føle trygg­het blir vik­ti­ge­re, er det nett­opp vik­tig at vi ikke luk­ker oss igjen, men åp­ner opp for mer nys­gjer­rig­het på uli­ke folks kul­tu­rer og bak­grunn. Det sis­te vi tren­ger er et sam­funn der vi sten­ger

Mute det ukjen­te.

Jeg vil at mine barn skal lære å for­stå det som skjer uten­for Nor­ge. Jeg vil også at de skal ha verk­tøy­ene til å være nys­gjer­rig på folk som kom­mer til Nor­ge, ikke fryk­te dem. Der­for tror jeg nett­opp et fag som ut­ford­rer barn og unge til å ten­ke selv, gjø­re dem i stand til å være kri­tis­ke og øke for­stå­el­se for ulik­het og mang­fold er en rett prio­ri­te­ring.

Det er ikke til å kom­me fra at Nor­ge blir mer se­ku­lært og at fle­re ung­dom­mer ikke fø­ler til­hø­rig­he­ten til den kir­ka jeg gjør. Når det er ut­gangs­punk­tet er det helt na­tur­lig at vi like­stil­ler uli­ke re­li­gio­ner med fo­kus på etikk og kul­tur­for­stå­el­se. Vi tren­ger et fag som ska­per to­le­ran­se og kri­tisk tenk­ning, mer enn å fa­vo­ri­se­re en en­kelt re­li­gion. nder lands­mø­tet til Ar­bei­der­par­ti­et stem­te jeg der­for for et Nor­ge med sin histo­ris­ke bak­grunn som styr­ker ver­di­ene vi tror på – og ver­di­ene vi er. En K ved­li­ke­hol­der ikke vår stol­te kul­tur­arv, det er det po­li­tik­ken vi ut­fø­rer som gjør.

UKAI STEFFEN ØSTENSEN,

FOTO: NTB SCANPIX

Ar­tik­kel­for­fat­te­ren for­sva­rer Aps ved­tak om å fjer­ne K-en fra fa­get KRLE.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.