Trenger vi Eøs-avtalen for å få solgt varene våre?
Foran Lo-kongressen i mai hevder Lo-ledelsen at flertallet av medlemmene ønsker å beholde Eøs-avtalen. Men hvis folk får valget mellom EØS og en frihandelsavtale, er det sannsynligvis flertall for det siste.
Det rår en bastant forestilling om at vi er avhengige av Eøs-avtalen for å få «solgt varene våre» på EUS indre marked. Dette gjentas til det kjedsommelige, selv om det langt fra er opplagt at vi trenger Eøs-avtalen.
Både Norge og EU har undertegnet Wto-avtalen som regulerer internasjonal handel. Denne avtalen forbyr medlemslandene å innføre toll eller andre handelshindringer seg imellom. Da EU for noen år siden ville sette straffetoll på norsk laks, tok regjeringen saken til WTO. Norge fikk medhold, og EU måtte trekke tilbake vedtaket om straffetoll. ør Eøs-avtalen trådte i kraft i 1994 hadde Norge en frihandelsavtale med EU som ga tollfrihet for alle industrivarer og råvarer. St.prop. 100 (1991-92) forut for inngåelsen av Eøs-avtalen slo fast: «EØSavtalen skiller seg i liten grad fra den eksisterende frihandelsavtalen med EF når det gjelder markedsadgangen».
Norge har en åpen økonomi og er avhengig av internasjonal han-
Fdel. EU er vårt desidert største marked, 80% av vår eksport gikk i 2015 til Eu-land. Av dette var 72% olje og gass. EUS klima- og energikommissær Miguel Arias Cañete har uttalt at «Norges rolle som en langsiktig, pålitelig og forutsigbar leverandør er svært viktig for EU.» En annen viktig norsk eksportartikkel til EU er laks, som det er stor etterspørsel etter. Norge er dessuten en stor importør av varer fra Eu-land - EUS femte største eksportmarked. orge har altså varer å selge som EU er veldig interessert i å kjøpe, og vi er en meget god og kjøpesterk kunde for varer som EU vil selge. Er det da sannsynlig at EU vil lage handelshindringer med Norge hvis Eøs-avtalen faller bort? Det blir hevdet at en handelsavtale med EU vil bli altfor komplisert og omfattende til at det vil være praktisk gjennomførbart. Men EU har frihandelsavtaler med en rekke land utenfor Europa. I 2010 inngikk EU en handelsavtale med Sør-korea som ga tollfrihet for de fleste industrivarer. Men Sør-korea måtte ikke underlegge seg noe Eu-regelverk som
Et av Lo-forbundene, EL og IT, laget sin egen spørreundersøkelse hvor 5000 medlemmer ble spurt om de mente Eøs-avtalen burde erstattes av en handelsavtale.
Nminner om vår Eøs-avtale. Det finnes neppe andre eksempler på en slik «husmannskontrakt». 2013 vurderte konsulentfirmaet Menon Business Economics AS konsekvensene for norsk næringsliv av å erstatte Eøs-avtalen med en handelsavtale. Rapporten konkluderte med
Iat «... de største eksportørene til EU er i mindre grad avhengige av Eøs-avtalens vilkår, sammenlignet med et eventuelt innhold i en moderne bilateral handelsavtale.»
I det siste har Eøs-debatten blusset opp i fagbevegelsen som har ønsket å reise diskusjonen fram mot Lo-kongressen andre uka i mai. Fire fagforbund har fattet nei til Eøs-vedtak på sine landsmøter, og andre forbund har vedtatt krav om at EØS-AVtalen må reforhandles pga. de uheldige virkningene avtalen har for arbeidslivet. Lo-ledelsen har kjent presset og gjorde nylig en meningsmåling blant sine medlemmer om de var for eller mot EØS. Et overveldende flertall svarte at de var for. Men så lenge man ikke holder opp et alternativ, nemlig en handelsavtale, så får man det svaret man ber om. Et av Lo-forbundene, EL og IT, laget sin egen spørreundersøkelse hvor 5000 medlemmer ble spurt om de mente Eøs-avtalen burde erstattes av en handelsavtale. 43 % svarte ja, 39 % «vet ikke», mens bare 18 % svarte nei. Med andre ord var det mindre enn 2 av 10 som ville beholde Eøs-avtalen. Trolig er dette et mer representativt bilde av hva folk i arbeidslivet mener om EØS. Grunnlovens §1 heter det at «Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike.» Men med EØSavtalen er norsk lov og rett underlagt Eu-retten – ved tvister må norsk lov vike. Eøs-avtalen får stadig større innvirkning på norsk økonomi og samfunnsliv. Med Eøs-avtalen får vi EUS fire friheter og nyliberalistiske handelsregime som folket sa nei til ved folkeavstemningen i 1994. Det er på tide at Eøs-avtalen kommer på den politiske dagsorden, og ikke bare avfeies med at «vi trenger Eøs-avtalen for å få solgt varene våre».
IPER M. MATHISEN HALVOR FJERMEROS