Man er ikke rar eller utenfor bare fordi man går gjennom noe vanskelig.
Ida Lily Bjerge (25) var alvorlig psykisk syk. Sammen med ungdommer fra Abup har hun brukt sine erfaringer til å hjelpe pappa og Kso-direktør Stefan Sköld med ny Kilden-oppsetning.
ført det kjente verket.
– Angst er ikke noe nytt. De brukte kanskje andre ord for å beskrive det, men det handler om at mennesker hadde de samme opplevelsene for 200 år siden som man har i dag. Det tror jeg man kan finne trøst i, mener Ida Lily Bjerge.
– Når et kor synger «dire irae, dies illa», har ingen noen relasjon til det. Men når man synger «Min er smerten, mørk og stille», så er det noe som griper tak i en, mener Stefan Sköld.
Mozarts «Requiem» er en messe over de dødes sjeler, et vanlig element i den katolske messen på den tiden det ble skrevet.
– Hva slags messe er det nå, med ny tekst?
– Det er en dagsaktuell messe. Vi vil gi ungdommene som sliter med mental helse en stemme. Og vi vil at de som står rundt dem skal forstå. Det er også en advarsel til oss foreldre. Flere og flere ungdommer sliter med mentale problemer, spesielt jenter, svarer Stefan Sköld, mens datteren nikker enig:
– Jeg tror at disse ungdommene har følt seg nær døden. De har følt seg suicidale. Der har jeg også vært. Assosiasjonen til dødsmessen handler også om å forstå at avstanden mellom døden og livet ikke er så stor. Angsten for døden er en del av livet. Jeg vil si at dette nå er en livsmesse. Det handler om å overleve det som er vanskelig, sier Ida Lily Bjerge som også er en av solistene.
SOLIST I PAPPA HUS
Her hadde pappa Stefan Sköld ingenting han skulle ha sagt.
– På audition sa plutselig dirigent Ragnar Rasmussen at hun skulle synge. Jeg tenkte: Njaaa. Dette er jo mitt hus dette, men det har gått veldig fint.
Med en pappa som er direktør for et symfoniorkester og en mamma som er førsteamanuensis i klassisk sang, har Ida Lily Bjerge mye erfaring med klassisk sang. Hun har tidligere erfaring av klassisk sang gjennom videregående utdannelse, korvirksomhet og forestillinger med både klassisk musikk og moderne komposisjoner.
Bjerge synes det har vært fint å jobbe så tett sammen med faren:
– Det har vært fantastisk, for vi kom jo nærmere hverandre, spesielt i forbindelse med skrivestuene. Vi har snakket om ting vi kanskje ikke ellers ville snakket om. Det er noe jeg også håper at ungdommene som er involvert kan gjøre med sine foreldre.
– SOM EN FØDSEL
– Det nærmer seg den store dagen. Hva slags følelser sitter dere med nå?
– Det er en utrolig intensiv uke. Jeg har aldri født et barn selv, men det må være en enorm kamp, og en enorm livsglede når det er over. Det er det viktigste som kan skje. Dette er et utrolig viktig prosjekt, og jeg håper at det er flere i Norden som vil gjøre dette, sier Stefan Sköld.
Er det én ting Ida Lily Bjerge vil si med det prosjektet, så er det at det skal bli lettere for unge mennesker å strekke ut en hånd og be om hjelp:
– Det er derfor det er så viktig for meg å normalisere dette. Feier vi angst og mentale problemer under teppet, skader vi bare hverandre. Men når vi løfter det inn i kulturprosjekter som dette, gjør vi det mindre vanskelig å snakke om. Vi fjerner tabuer. Vi viser at det er en plass for alle i samfunnet. Man må ikke være redd for det mørke som finnes i hvert menneske. Man kan be om hjelp til å takle problemene sine.