Hemmeligheten bak Tv-suksessen «Skam»
Da NRK idémyldret om prosjektet «Skam» i 2015 ante de ikke at serien skulle prege ungdommer over hele verden.
Kringkastingssjef i NRK, Thor Gjermund Eriksen, forteller om hva han mener er hemmeligheten bak Skam.
– Det mest debattskapende programmet vi hadde i 2016, det som bidro mest til refleksjon og diskusjon om mangfold, livssyn, seksualitet og kultur, det var uten tvil «Skam», og ikke Dagsrevyen for å si det sånn, sier kringkastingssjef i NRK, Thor Gjermund Eriksen.
Han holdt foredraget «Virkelig Fiksjon», som tok for seg NRKS viktigste dramasatsinger de siste årene, under Kilden-konferansen fredag formiddag.
HEMMELIGHETEN BAK «SKAM»
I disse dager er «Skam» inne i sin fjerde og siste sesong. Fokuset er nå rettet mot karakteren Sana, som tematiserer det å leve som en ung, norsk, muslimsk jente, og hvilke utfordringer det byr på.
– Hemmeligheten bak «Skam» er at vi har brukt masse tid på å bli kjent med norske ungdommer. Hva er de opptatte av, og hvordan lever de? sier Eriksen til Fædrelandsvennen etter foredraget.
– «Skam»-teamet har i forkant av serien reist rundt på forskjellige skoler for å finne ut av hvordan ungdommer egentlig er, og hva de bryr seg om. Karakteren Sana er et direkte resultat av en samtale med flere muslimske jenter fra Drammen, som sa til NRK at de manglet en sterk, muslimsk, kvinnelig karakter å se opp til, utdyper Eriksen og legger til:
– Hvor ofte har vi sett sterke, muslimske norske jenter på tv? Og hvor ofte har vi sett en realistisk skildring av unge, norske homofile? Det er nettopp disse temaene som «Skam» har klart å gripe tak i.
INTERNASJONAL SUKSESS
Til tross for at «Skam» var en nasjonal satsing som skulle treffe målgruppa norsk ungdom, har serien også skapt internasjonal interesse.
– I tillegg til feedback fra hele Norden, får vi henvendelser fra
Kina, Nederland, England, og Hollywood om serien. Og vi har til og med sett at «Skam» har blitt så populær at serien er oversatt til mandarin.
Kringkastingssjefen sier videre at interessen rundt «Skam» i Norden har ført til at NRK har tydd til helt nye løsninger for å inkludere fansen fra nabolandene.
– For første gang i NRKS historie har vi klarert og betalt for musikkrettighetene i «Skam» i hele Norden. Det vil si at sesong fire blir også blir publisert i Danmark, Sverige og Finland, uten at nettsidene våre blir blokkert på grunn av rettigheter.
– Seere fra Norden har tidligere vært rasende fordi de ikke kunne se serien på sidene våre.
Eriksen legger til at han hå- per at arven etter «Skam» blir at norske dramaserier vil løftes til et høyere nivå. Og til høsten skal NRK blant annet satse på et historisk drama om det norske oljeeventyret.
– «Lykkelandet» skal handle om det første norske oljefunnet mot slutten av 1960-tallet, og hvordan det påvirket samfunnet vårt og ikke minst velstanden, sier Eriksen entusiastisk om satsingen.
– STERK TEMPERATUR
Årets konferansierer, Marit Wergeland-yates og Marie Teresie Sørensen oppsummerer til Fædrelandsvennen at de er godt fornøyde med interessen rundt årets Kilden-konferanse.
– Totalt sett var det 260 på- meldte i år, noe vi er godt fornøyde med. Det var spesielt gøy å se at flere studenter har møtt opp i år og fulgt nøye med på ulike foredrag, sier Sørensen.
Konferansierene trekker fram universitetslektor Siemke Böhnisch sitt foredrag, som var basert på hennes kritikerroste forskningsartikkel «Å gi Breivik en scene? – Scenekunst etter 22. juli», som en spennende programpost.
– Det var sterk temperatur og debatt etter Böhnisch sitt foredrag. Og det samme gjaldt også teatersjef Birgit Amalie Nilssens innlegg om «Det farlige utenforskapet», sier Yates.