Vil ha sikre skytjenester og lagring i Norge
Norge eier to såkalte toppdomener som ikke blir brukt. Det er en ressurs på høyde med oljefunnet i Nordsjøen på 1960-tallet, mener aktivist.
Norge har ikke bare .no-domenet. To andre toppdomener er i den norske statens eie - .sj og .bv, etter Svalbard og Jan Mayen og Bouvetøya. Dette er en enorm ressurs, nesten som oljefunnet i Nordsjøen på 1960-tallet, mener Håkon Wium Lie, teknologidirektør i internettselskapet Opera Software og mangeårig forkjemper for fri programvare. – Skylagring av data er problematisk. Man vet ikke hvor filene ligger eller under hvilken stats lovverk. Dataene krysser grenser der det sannsynligvis fins lytteposter. For personvernet til norske borgere er skylagring ikke å anbefale – med mindre skyen ligger i Norge. Disse domenene åpner for skytjenester i Norge som er underlagt norsk lov og uten lytteposter, sier han.
TRENGER MER PERSONVERN
Håkon Wium Lie peker på at alle i dag må krysse av for at de har forstått uleselige «terms and conditions», selv om nesten ingen verken har lest eller forstått. – Vi trenger standardiserte betingelser. Det eneste vi egentlig trenger å vite, er hvem som eier domenet og nøyaktig hvor dataene våre lagres. De bør lagres i Norge under norsk lovgivning, mener han.
Sammen med andre har Wium Lie i flere år jobbet med saken som aktivist.
Ikke alle deler hans entusiasme. Norske skytjenester er en god ide, og slike fins også, påpeker Hilde Thunem, daglig leder i selskapet Norid, som forvalter de norske toppdomenene. Men å bruke toppdomenene til dette, vil være altfor dyrt, mener hun.
– Det fins 1200 nye toppdomener med meningsbærende navn, som .secure, .trust og .shop. Det er ikke enkelt å synes i denne vrimmelen. Det vil være svært dyrt å markedsføre .bv eller .sj så sterkt at folk begynte å forbinde dem med «trygt» – særlig i konkurranse med andre som har bedre navn, sier Thunem.
VILLE LEIE TIL NEDERLAND
Norid ville tvert imot leie ut .bv til Nederland, der «BV» har en klang – det er som «AS» på norsk. Initiativet ble gravlagt i fjor sommer etter at departementet avslo dispensasjonssøknaden som måtte til. Det er Wium Lie glad for.
– Pengene de ville fått for dette, trenger vi ikke. Det vi trenger, er sikre datatjenester i Norge. Dette kan dessuten bli god business, tror han.
INFORMASJON SOM GISSEL
Nasjonal sikkerhetsmyndighet er også opptatt av risikoen ved skylagring i utlandet.
– Hvis norske data ligger lagret utenfor norsk fysisk kontroll, og Norge kommer i konflikt med staten der informasjonen er lagret, kan informasjonen bli tatt som gissel og viktige samfunnsfunksjoner kan lammes. Dette er et argument for å etablere norske skytjenester, sier Roar Thon, fagdirektør for sikkerhetskultur.
Det fins uansett flere spørsmål å avklare. Blant annet dette: Tillater Eøs-avtalen å begrense lagring til Norge? Personvernreglene i Norge og det øvrige Europa blir like fra neste år, og de er mye strengere enn i USA. Wium Lie er likevel betenkt over korrupsjonsnivået i noen deler av Europa.