Svit­hun i svin­gen

Det var ikke mye som min­net om en rosa jente­drøm og Hel­lo Kit­ty, den da­gen jeg dro frem syk­ke­len fra skju­let og skul­le lære meg å syk­le

Faedrelandsvennen - - MENING -

elin ny­gård

Jeg var åtte og had­de ar­vet en gam­mel, blå Svit­hun med sto­re hjul av ku­si­na mi borte i Krabbe­ga­ta. ●● Vil­ly, het han. Jeg var av­stands­for­els­ket i den mye eld­re nabo­gut­ten som hånd­ter­te en grønn To­ma­hawk med størs­te selv­føl­ge. Den var ut­styrt med reve­hale og farge­rike plast­bi­ter på ei­ke­ne. Sli­ke som lag­de lyd når han syk­let. Han kun­ne både stei­le, skren­se og syk­le gans­ke langt uten hen­der på sty­ret. Store­bror had­de en rød Apache med vim­pel og speil. Sam­men var de uat­skil­le­li­ge. Jeg sto sta­dig på snu­plas­sen når de lek­te seg, men det la Vil­ly ald­ri mer­ke til. Jeg var og ble lille­søs­ter. En tan­ke voks­te frem. Jeg måt­te lære meg å syk­le. Brenn­kvikt! Vei­en til Vil­lys hjer­te skul­le for­se­res på to hjul.

●● Året var 1978. Støtte­hjul fan­tes knapt. Syk­kel­hjelm had­de in­gen hørt om. Jeg rakk ikke ned til pe­da­le­ne når jeg satt på se­tet og måt­te der­med stå. Hele ti­den.

●● En dag mens jeg øvde, duk­ket To­ma­haw­ken og Apachen opp i bun­nen av bak­ken. Store­bror lot ikke sjan­sen gå fra seg. «Ved­der fem kro­ner på at du ikke tør, søs!» Som van­lig ter­get han meg til briste­punk­tet. Det var ikke kro­ne­ne, men det fak­tum at Vil­ly sto og så på, som ble av­gjø­ren­de. Jeg skul­le sø­ren meg vise dem! Der­med kløyv jeg opp på Svit­hu­nen, luk­ket øyne­ne og sat­te ut­for.

●● Det holdt til sis­te sving. Jeg rakk å sty­re unna en grønn Saab, men hav­net på Lege­vak­ta. Kut­tet i pan­na var til å leve med. Ver­re var det med for­tan­na. Den var jo split­ter ny og skul­le vare li­vet ut. Nå var den knekt. I på­ven­te av bed­re al­ter­na­tiv, ble det på­satt en sølv­tann, som vi kal­te det, og jeg måt­te inn­se at kjær­lig­he­ten gikk tapt. In­gen tøf­fing på To­ma­hawk vil­le ha ei jen­te med sølv­tann. Sånn var det bare.

●● Helt si­den da, har jeg hatt et an­strengt for­hold til syk­ling. Jeg li­ker det rett og slett ikke. På syk­kel­re­bus­løp med jobb, la­ger jeg helst re­bu­se­ne. Når Syk­le til job­ben-kam­pan­jen star­ter tid­lig på vår­en, kik­ker jeg i gul­vet og hå- per in­gen leg­ger mer­ke til meg. Syk­kel­tur med venn­in­ner i mot­vind til Ska­gen, sty­rer jeg helt unna. Det går jo tog. Pe­dal­pi­ge­ne har det sik­kert gøy når de set­ter pers i Pal­me­rit­tet, men selv får jeg vondt i fua av å syk­le et par kilo­me­ter til kon­sert i Kil­den. Dess­uten øde­leg­ger jeg svei­sen med hjelm. Krøl­le­ne nek­ter å gjen­opp­stå. Og hvem har vel lyst til å til­brin­ge en fred­da’ på byen med hjelm­sveis?

●● For­hol­det for­ver­ret seg da jeg tab­bet meg uten­for Kiwi. I det jeg skul­le par­ke­re bi­len, tråk­ket jeg på speeden i ste­det for brem­sen. Mer­sen og jeg end­te oppå fen­de­ren i be­tong og ble hen­gen­de. Fy­ren i Vi­king-bi­len var søt. «Slapp helt av,» sa han med røy­ken i munn­vi­ken. «Det­te er ikke det ra­res­te jeg har sett.» Men før han fikk løf­tet oss av, fikk jeg øye på en 50-års­kri­se med prof­fe tights og syk­kel som kva­li­fi­ser­te for Tour de Fran­ce. Han had­de fisket frem mo­bi­len og skul­le ta bil­de av meg.

Når Syk­le til job­ben­kam­pan­jen star­ter tid­lig på vår­en, kik­ker jeg i gul­vet og hå­per in­gen leg­ger mer­ke til meg.

●● Da var det nok. Det var som om frust­ra­sjo­nen over sølv­tann, sår fu, stygg sveis og slit­som­me syk­kel­kam­pan­jer sam­let seg i et enes­te stort kraft­tak. Jeg hop­pet ut, fres­te over til 50-års­kri­sa og hyt­tet med ne­ven: «Sen­der du bil­de av meg til Fe­ven­nen.no, leg­ger jeg ut bil­de av deg i den tå­pe­li­ge tight­sen på Face­bo­ok!»

●● Jeg vant. Men jeg må kon­sta­te­re. Dis­se små­trau­ma­tis­ke hen­del­se­ne har fått sine kon­se­kven­ser: Jeg tyr til fire hjul. Syk­ke­len jeg fikk til kon­fir­ma­sjo­nen i `85 er fort­satt i fin­fin stand, og jeg er blant bom­rin­gens mest tro­fas­te gi­ve­re.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.