Se på bil­der med Karl Ove Knaus­gård

En kan lære mye om Munch og enda mer om å for­hol­de seg til kunst ved å åpne seg for den­ne teks­ten.

Faedrelandsvennen - - KULTUR - EMIL OT­TO SYVERTSEN

Karl Ove Knaus­gård Tit­tel:

Så mye leng­sel på så li­ten fla­te. En bok om Ed­vard Munchs bil­der. For­la­get Ok­to­ber

Ikke man­ge slip­per inn i Munch­mu­se­ets ma­ga­si­ner der meste­par­ten av de vel 1700 verk kunst­ne­ren etter­lot seg da han døde i 1944, be­fin­ner seg. Karl Ove Knaus­gård har vært der nå. I dag, lør­dag, åp­ner ut­stil­lin­gen han har skapt i Munch­mu­se­et. Mu­se­ums­le­del­sen har alt­så valgt å la en av Nor­ges vik­tigs­te kunst­ne­re i dag for­hol­de seg til ham som gjen­nom mer enn hund­re år har vært reg­net som den vik­tigs­te ma­le­ren lan­det har fost­ret.

Hvor­dan ut­stil­lin­gen er blitt vil vise seg når man be­sø­ker den. Pro­ses­sen fram mot ut­stil­lin­gen, ar­bei­det bak den, ku­ra­tor Knaus­gårds tan­ker bak ut­valg og hans og and­res vur­de­rin­ger av det valg­te, om det­te hand­ler boka som har fått den ta­len­de tit­te­len «Så mye leng­sel på så li­ten fla­te», med un­der­tit­tel En bok om Ed­vard Munchs bil­der.

Det er blitt en spen­nen­de for- tel­ling. I form er den som et svært om­fat­ten­de es­say med sine vel 230 si­der. Her er ikke man­ge bil­der gjen­gitt, det mes­te er tekst. Men noen av de bil­de­ne som om­ta­les grun­dig, får vi se. Res­ten må vi dra til Munch­mu­se­et for å se. Den som har lest boka før mu­se­ums­be­sø­ket vil tro­lig få en rek­ke aha-opp­le­vel­ser. Og le­ser en den etter­på vil en kan­skje få ster­ke­re min­ner om hva en har sett og skjøn­ne mer av kuns­ten.

Det­te er ikke en Munch-bio­gra­fi. Det hand­ler først og fremst om bil­de­ne, og al­ler mest om de bil­de­ne vi ikke kjen­ner så godt, man­ge av dem har ald­ri vært ut­stilt. Og så hand­ler det selv­sagt om Karl Ove Knaus­gård. Det vil­le ikke vært en Knaus­gård-bok el­lers. Vi føl­ger ham i ar­beids­pro­ses­sen. «Når jeg så de kjen­te bil­de­ne, så jeg «Munch», når jeg så de ukjen­te, så jeg ma­le­ri­er» sier han.

Han in­ter­vju­er med­kunst­ne­re og Munch-kjen­ne­re, blant dem pro­fes­sor Sti­an Grø­gaard og bil­led­kunst­ne­ren Va­nes­sa Baird. Det blir en in­ter­es­sant sam­men­stil­ling for­di de to ser så yt­terst for­skjel­lig på Munch og hans verk og også er gans­ke fritta­len­de. Og når dis­se to ser på bil­de­ne Knaus­gård har valgt, og er svært kri­tis­ke til noen av dem, rø­per for­fat­te­ren og ku­ra­to­ren sin angst for pro­sjek­tet.

Han spør man­ge gan­ger både seg selv og and­re om hva Munch egent­lig var ute etter, sær­lig i de se­ne­re ver­ke­ne som ikke hø­rer til de iko­nis­ke, de som alle har sett og har en opp­fat­ning av. Hva var det han vil­le? Og han fin­ner fle­re svar.

Va­nes­sa Baird sva­rer slik: – Å fyl­le li­vet sitt med noe. Hva an­net skul­le han gjø­re? Jeg gjør jo det selv, sier hun, og fort­set­ter. – Så jeg sy­nes ikke det er noe rart at et gam­melt men­nes­ke som ham gjor­de det. Det er en måte å være i ver­den på som gjør den mu­lig.

Gjen­nom yt­ter­li­ge­re sam­ta­ler med and­re, sam­men­lig­nin­ger med an­nen kunst og and­re kunst­ne­re, vokser det gjen­nom boka fram noe som be­gyn­ner å lig­ne en kon­klu­sjon: «… det grunn­leg­gen­de i Munchs kunst (er) li­ke­vel ikke re­du­se­ring av ele­men­ter i bilde­fla­ten, for­enk­ling av for­mer el­ler en vill bruk av far­ger, men det å for­mid­le hva det vil si å være men­nes­ke i ver­den. Ved å gå inn i sitt eget ind­re gikk han inn i al­les ind­re, de fø­lel­se­ne han ut­tryk­te, var al­les fø­lel­ser» he­ter det mot slut­ten av boka.

FOTO: THO­MAS WÅGSTRÖM

– Ed­vard Munch vil si hva det er å være men­nes­ke i ver­den, me­ner Karl Ove Knaus­gård.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.