Et brev til opp­munt­ring

Faedrelandsvennen - - NÆRT - MARGUNN SERIGSTAD DAHLE,

”Ut­vald i Kris­tus, kjøpt fri ved hans blod. Lov­son­gen to­nar i sje­la mi no. Tenk at han els­kar meg slik som eg er. Je­sus er grun­nen til gle­da mi her.” (Hall­dis Reig­stad)

Sang­teks­ten slår umid­del­bart an to­nen fra Efe­ser­bre­vet 1. Ja, hele bre­vet har en grunn­tone av opp­munt­ring. Fo­kus er ret­tet mot at alle løf­ter er opp­fylt i Kris­tus. Der er sann­he­ten og hå­pet å fin­ne – nå, og for all frem­tid!

Kan vi ten­ke oss noen ster­ke­re opp­munt­ring til dis­se førs­te krist­ne i nå­væ­ren­de Tyr­kia - el­ler til oss i dag? Stor­byen Efe­sus had­de et rik­hol­dig livs­syns­mar­ked, med Arte­mis-temp­let i front. Det strål­te i skjønn­het og rik­dom som ett av ver­dens syv un­der­verk. Men tross hyl­lings­ro­pet ”Stor er efe­ser­gu­d­in­nen Arte­mis”, var ikke sann­he­ten og hå­pet å fin­ne hver­ken i Arte­mis el­ler i and­re gud­dom­mer i Efe­sus. Like lite gjel­der det de man­ge al­ter­na­ti­ve­ne på da­gens livs­syns­torg.

Ka­pit­let lod­der dyb­de­ne i den rik­dom­men efe­ser­ne ei­er i tro­en på Je­sus, i barne­kå­ret hos Gud. Det­te er en vir­ke­lig – men usyn­lig – rik­dom, i sterk mot­set­ning til Arte­mis’ syn­li­ge – men uvir­ke­li­ge – rik­dom. Men en dag skal hele Guds rik­dom åpen­ba­res!

For en opp­munt­ring, også til oss – som lett blen­des av del­sann­he­ter og fals­ke håp. I tro­en på Je­sus er vi ut­valgt til barne­kår hos Gud. I Han ei­er vi full til­gi­vel­se og et le­ven­de håp. Første­lek­tor, NLA Gim­le­kol­len

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.